MEN EGENTLIG STOPPER det ikke der. For med i regnestykket er ikke de øyeblikkelige behovene som kan komme til å oppstå, for eksempel ved store naturkatastrofer.

De 30 milliardeneskal gå til de nødstedte etter kriger, naturkatastrofer, tørke eller kombinasjoner av dette — med andre ord 31 millioner mennesker som man har oversikt over behovene til ved utgangen av 2005.

Tallet kommer frem via opplysninger fra FN-systemet og andre bistandsorganisasjoner (NGO'er).

Da FNs generalsekretær Kofi Annan presenterte rapporten for noen uker siden, minnet han om den givervilje som ble utløst av tsunamien og høstens orkaner i USA. Han uttrykte et håp om at den sjenerøsitet som ble vist, blir utvidet til å omfatte mennesker som er rammet av kriser som ikke får den samme oppmerksomhet som for eksempel tsunamien. Deres situasjon er ikke mindre tragisk av den grunn, understreket generalsekretæren. Han trakk frem de uvirkelige forhold som overlevende etter katastrofer lever under: De har ikke rent vann, mat, husly, medisiner eller legehjelp, og de mangler det meste av det vi vanligvis tar for gitt.

Pengene skal i tillegg til den øyeblikkelige hjelpen også benyttes til å dekke langsiktige behov.

MEN DET ERIKKE tvil om at pengene sitter langt inne.

Det ble tydelig demonstrert etter jordskjelvet i Pakistan. Og det etter en katastrofe som fikk - og fortsatt får - stor medieoppmerksomhet. Hjelpearbeidet er underfinansiert, noe som kan føre til at ikke minst barn og eldre ikke vil klare seg gjennom vinteren.

Om det skal sies noe positivt, må det være at det har utløst en diskusjon blant noen av bistandsorganisasjonene om det er mulig å bruke «overskudd» fra andre innsamlinger til hjelpeaksjoner som ikke får inn tilstrekkelige midler.

Det er en årlig foreteelse at FNs generalsekretær går ut med en appell til medlemslandene om penger til det vi kan kalle planlagte prosjekter.

I år er det nitten av FNs 191 medlemsland som har bidratt med penger. FNs visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator, Jan Egeland, har sagt at tallet på giverland minst må fordobles i 2006, slik at nødhjelpsarbeidet ikke blir et «humanitært lotteri», der de som blir hjulpet er ofrene for kriser som får størst oppmerksomhet. Egeland etterlyser en mer forutsigbar finansiering om nøden skal kunne lindres på en effektiv og rettferdig måte.

JEG HADDE NÆR PÅPEKT at «som vanlig» er det Afrika som er verst ute. Det er områdene sør for Sahara som preger listen over land der hjelp skal settes inn. Bare i Sudan er det planlagt brukt omkring 9 milliarder kroner neste år - sårene fra borgerkrigen skal leges. Beløpet kan bli høyere om man får i stand en fredsavtale for Darfur-regionen slik at gjenoppbygging og hjelp kan komme i gang også der.

Akkurat nå ser det dårlig ut. En fersk FN-rapport om Sudan forteller at de omfattende angrepene mot sivilbefolkningen fortsetter med uforminsket styrke, kvinner og ungjenter voldtas, landsbyer brennes og nye tusener jages på flukt.

Av de tretten landene som er navngitt, er det bare det palestinske området som er utenfor Afrika. I tillegg kommer grupper av afrikanske land rundt De store sjøene og i Vest-Afrika. Det sier sitt om «det ulykkelige Afrika».

Det er et tankekors at neste år vil sult ta livet av flere mennesker enn krig, aids, malaria og andre sykdommer til sammen. Halvparten av kontinentets 900 millioner innbyggere er under 16 år. Størsteparten av dem vil gå sultne til sengs så godt som hver eneste kveld.