Før selve EU-toppmøtet skulle starte, møtte Bondevik og utenriksminister Jan Petersen i går ettermiddag kolleger fra Europas konservative— og kristeligdemokratiske partier til diskusjoner om toppmøtetemaene.

I et møte med norsk presse leverte statsministeren klar tale om sentrale tema i den gryende norske EU-debatten:

— Utvidelsesprosessen er både historisk og viktig fordi EU nå tar steget fra å være vesteuropeisk til å bli mer alleuropeisk. I tillegg vil reorganiseringen av EU i regi av Reformkonventet få stor betydning for hva slags EU vi vil få i fremtiden, sa Kjell Magne Bondevik.

Euro i Sverige?

Statsministeren nevnte dessuten forestående folkeavstemninger om å innføre euro som betalingsmiddel også i Sverige, Danmark og Storbritannia i sin argumentasjon for at ting er i ferd med å endre seg for Norges del.

— Vi må se mer av hvilket EU vi får før vi inviterer folket til en ny EU-avstemning. Rundt stortingsvalget i 2005 vil vi ha et bedre bilde, mente Bondevik.

Statsministeren sa at han tror EU vil være et tema ved valget i 2005, men ikke nødvendigvis et hovedtema.

— Det er da heller ikke nødvendig. Vi er jo enige om at saken skal avgjøres i en folkeavstemning i alle fall, understreket Bondevik.

På spørsmål fra Bergens Tidende om hvor sannsynlig han tror en ny avstemning før 2010 er, svarte statsministeren:

— Det er mer sannsynlig at det blir en folkeavstemning før 2010 enn at det ikke blir det.

To avstemninger

Bondevik bekreftet at han selv mener det neste gang bør bli to avstemninger: En der spørsmålet er om Norge skal søke om medlemskap og - forutsatt at det her blir ja-flertall - en ny etter at forhandlingsresultatet er klart.

BT spurte også statsministeren om hvordan han ser på debatten i EUs Reformkonvent om å skape et «EØS+» som tilknytningsform for alle EUs naboland, Norge inkludert.

— Det er en interessant diskusjon. Jo større EU blir, jo vanskeligere er det å få alle med på den mest dyptgående integrasjonen. Vi kan få et EU der en indre kjerne går lenger i samarbeidet, mens andre land ikke vil eller kan være med på alt - for eksempel euro. Overgangen mellom ulike tilknytningsformer til EU kan bli mer glidende. Det kan selvsagt også påvirke norsk EU-debatt. Men vi må vente i 2-3 år før vi ser hvordan dette utvikler seg, sa Bondevik.

Demokratisk underskudd

Det eneste statsministeren - litt satt på spissen - ikke gjorde i København i går, var å varsle noen holdningsendring for egen del. Tvert imot understreket Bondevik at det som kalles EUs demokratiske underskudd stadig er et hovedproblem.

— Vi vet ennå ikke om EU de neste årene utvikler seg i en mer eller en mindre demokratisk retning, sa han.

Statsministeren stadfestet også at han fortsatt ser på EØS som en god løsning og at han regner med at EU og EFTA blir enig om utvidelsen av EØS når forhandlingene om dette starter over nyttår.