Dermed åpnes det for å angripe sivile kommunikasjonssentra, veier og annen sivil infrastruktur som blir brukt av Gadafis militære styrker. Det sa generalmajor ved Forsvarets operative hovedkvarter, Morten Hageberg Lunde, tirsdag, skriver aftenposten.no.

Denne uken kom det meldinger om at en telefonmast i Tripoli ble bombet. Libysk TV melder også om at en av deres bygninger ble rammet, noe Nato har benektet. Frem til nå har norske myndigheter og andre Nato-land understreket at angrepene rettet seg mot Gadafis militærapparat.

— Jeg kjenner ikke til den konkrete vurderingen om telefonmasten. Men om den er til bruk for militært formål, så er det å definere som et militært mål.

- Vil det være det samme med for eksempel en veibro?

— Vi har ikke bombet så mange broer i Libya, men installasjoner som tas i bruk for militære formål er å regne som et militært mål, sier Hageberg Lunde.

Enkeltoppdrag fremdeles hemmelige

Da Nato bombet Serbia i 1999, ble TV-stasjonen i Beograd og flere broer over elven Donau bombet.

Den operasjonen var ikke hjemlet i et FN-mandat. Til grunn for Natos bombing av Libya ligger FN-resolusjon 1973, som åpner for bruk at «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile.

Tirsdag sa forsvarsminister Grete Faremo at Forsvaret fra nå av ukentlig vil offentilggjøre informasjon om den norske bombingen.

Det kommer etter kraftig kritikk av at Norge tilbakeholder mer informasjon om Libya-aksjonen enn andre allierte land.

Siden begynnelsen av Nato-operasjonen, har norske fly fløyet 421 tokt over Libya og sluppet 388 bomber. Som Aftenposten har skrevet tidligere, har aktiviteten avtatt den siste tiden.

- Går noe dypere

Sist uke var norske fly ute på 28 tokt, og slapp 31 bomber. Informasjonen som nå skal offentliggjøres, inneholder det totale antall angrep, og en oversikt over hvilke områder som er bombet.

Forsvarsminister Grete Faremo sier at Forsvaret fremdeles ikke vil offentliggjøre informasjon om enkeltoppdrag, av hensyn til pilotenes sikkerhet.

— Vi går noe dypere og systematiserer informasjonen, sier Faremo.

De nye norske ukentlige oppdateringene er ikke så omfattende som i Danmark, der oppdateringer blir lagt ut på internett daglig.

Teller ikke drepte soldater

Ingen sivile er, ifølge Forsvaret, skadet i de norske angrepene.

Forsvaret har ingen oversikt over hvor mange soldater og offiserer som har mistet livet.

— Når det gjelder tellingen av antall drepte, så er det en sak vi i liten grad driver på med. Det samme gjelder Afghanistan. Vi er lite opptatt av antall drepte som sådan, sier Hageberg Lunde.

Han sier likevel at det er mulig å anslå hvor mange som blir drept i angrep mot stridsvogner, artellerienheter og fly.

— Det er rimelig å anta at i en stridsvogner sitter mellom tre til fem personer. I et fly sitter det en eller flere, avhengig av hvilken flytype det dreier seg om. En artellerienhet er drevet av liten besetning. Da er det relativt enkelt å forestille seg, sier han.

— Når det gjelder bygninger, så er det en helt annen sak. Det er vanskelig å vite hvor mye folk Gadafi-systemet har i de ulike kommando- og kontrollbodene. Derfor blir det umulig å spekulere i noe som helst når det gjelder uavhengig.

Også sivile som oppholder seg på området, for eksempel renholdere, kan være legitime mål.

— De som er inne på et militært mål, er en del av det legitime militære målet. Men når det sagt så blir det hovedsakelig vasket på dagtid også i Libya. De aller fleste målene blir tatt ut om natten, sier Hageberg Lunde.