Til tross for strålende valgvær over det meste av landet, hadde under 60 prosent av de 40 millioner franske velgerne stemt klokken 17, tre timer før valglokalene i de største byene stengte. I forrige presidentvalg i 1995 hadde 64 prosent av velgerne stemt på samme tid. Meningsmålingene har antydet at hele 30 prosent av de stemmeberettigede ikke gidder å stemme. Den dårligste valgdeltagelsen i franske presidentvalgs historie er på 77,5 prosent, i 1969.

Til tross for at franske velgere kunne velge mellom hele 16 presidentkandidater, er det så godt som sikkert hvilke to som går videre til den avsluttende valgrunden 5. mai. Første runde av det franske valget er bortimot en ren formalitet for de to erkerivalene, den konservative presidenten Jacques Chirac (69) og den sosialdemokratiske statsministeren Lionel Jospin (64).

Chirac i tet

Ifølge de siste meningsmålingene som ble publisert før forbudet mot målinger ble innført klokken 24 fredag, lå Chirac an til å få mellom 20 og 22 prosent av stemmene, og Jospin 18 prosent.

Slik tall vil være svært skuffende for begge to. Selv om de to dermed vil være sikret finaleomgang, vil en svak oppslutning i første runde undergrave den endelige vinnerens autoritet. Og dersom Jospin slås med mange prosentpoeng av Chirac, vil det være et tungt psykologisk nederlag.

En høy oppslutning om høyreekstreme Jean-Marie Le Pen vil være svært uheldig for Chirac. Dette kan nemlig splitte høyresiden i fransk politikk, og Chirac kan bli tvunget til å samarbeide med venstresiden om han vinner. De siste målingene gir Le Pen opptil 13 prosent av stemmene.

Tvangsekteskap

De to favorittene har vært tvunget til å dele makten mellom seg de siste fem årene, og problemet for begge er at de nå kommer med valgløfter som de tidligere ikke har klart å oppfylle.

De har dessuten presentert valgprogrammer som ved første øyekast er svært like. Løfter om skattelettelser og kriminalitetsbekjempelse skal kapre de viktige sentrumsvelgerne. Protestvelgere på begge sider, som frykter økt innvandring eller tapte arbeidsplasser, har gått til ytterliggående kandidater som Le Pen eller trotskisten Arlette Laguiller.

Selv om begge kandidatene kjemper om sentrumsvelgerne, er det Chirac som henvender seg mest til den tradisjonelle høyresiden. Chirac lover at inntektsskatten kan reduseres med en tredel i løpet av den kommende femårige presidentperioden, med 30 milliarder euro. Det er stilt spørsmål ved hvordan dette regnestykket kan gå opp, siden han samtidig lover å bruke mer offentlige penger på offentlige helse og utdanning.

Det samme regneproblemet har Jospin, som lover 18 milliarder euro i skattelette, men samtidig lover alle husløse bolig innen 2007.

Gamle ansikter

Problemet til begge to er at de har vært så lenge med i fransk politikk at velgerne tviler på om de klarer å tilføre noe nytt.

Karismatiske Chirac har gjennom 30 år bygget seg opp til å bli den dominerende politikeren på fransk høyreside. Men han sliter med utbredt mistanke om at han har vært involvert i korrupsjon.

Samtidig har statsminister Lionel Jospin (64) ikke klart å utnytte velgerpotensialet i regjeringens positive økonomiske resultater etter at han overraskende vant regjeringsmakten i 1997. Den noe stive, formelle tidligere professoren sliter med å vinne franskmenns hjerter, selv om hans rådgivere oppfordrer ham til å bli "mer Lionel, og mindre Jospin" i sine møter med velgerne.

(NTB)