I 1977 kunne bare hver syvende arbeidstaker påvirke når han eller hun kunne gå på arbeid og gå hjem.

ý— Utviklingen kommer av at man har begynt å forstå at arbeid og familieliv er like viktige, sier Jaana Meklin i Statistikcentralen til avisen Aamulehti.

I følge Heli Ahokas, ansvarlig for avtalespørsmål i tjenestemannssentralen FTFC, er utviklingen en følge av at arbeidets natur er blitt endret. Han sier at arbeidet nå er mer skapende og mindre bundet til tid og sted.

Så vel lønnstaker- som arbeidsgiverorganisasjonene støtter bruken av fleksitid dersom det er mulig. Begge mener fleksitid fører til bedre muligheter til å styre eget liv og at de ansatte blir mer effektive og mer motiverte når de er på jobb.

(NTB)