INGEBORG ELIASSENNew YorkDet er ikke noen enkel jobb Norge har påtatt seg som leder for FNs sanksjonskomiti for Irak, advarer FNs generalsekretær Kofi Annan på vei inn til en ny dag med verdensproblemer i FN-bygningen på Manhattan.— Men Norge har vært svært aktiv i verdenssamfunnet og er erfaren og høyt respektert. Jeg forventer at Norge fortsetter dette arbeidet på en effektiv måte. Det kommer til å bli spenning og uenighet, men jeg er sikker på at Norge vil håndtere dette meget kompetent. Irakisk delegasjon5 - Kan Norge bidra til å få situasjonen ut av grøfta?- Den fastlåste situasjonen ligger ikke egentlig i sanksjonskomiteen for Irak, den er i Sikkerhetsrådet. Og som medlem av rådet vil Norge måtte jobbe sammen med andre for å finne en vei ut av uføret. Med Norges erfaring som mellommann og med å bringe folk sammen, tror jeg dere kan ha en viktig rolle å spille.- Hva håper du selv skal skje i Irak-spørsmålet?- Vi har Sikkerhetsråds-resolusjoner som Irak er forpliktet til å oppfylle. I øyeblikket er vi i en klemme der våpeninspektørene ikke er inne i landet mens sanksjonene fremdeles er på plass. Jeg får besøk av en irakisk delegasjon 26. februar, og da skal vi diskutere hva slags skritt som kan tas - om noen - for å komme ut av dette uføret, sier Kofi Annan til Bergens Tidende.Det er Annan selv som har invitert irakerne til New York, i håp om at det går an å snakke i gang en ny prosess. For det er for lengst gått enorm prestisje i saken, og det siste året har partene pukket på hver sine motsatte standpunkt: Sikkerhetsrådet på at Irak må slippe inn nye våpeninspektører som skal sikre at Saddam Hussein ikke lager nye masseødeleggelsesvåpen - så kan rådet etter hvert vurdere å heve sanksjonene midlertidig. Irak på at sanksjonene må oppheves før det kan bli noen som helst utveksling. "Unevnelige lidelser" Vestlige diplomater Bergens Tidende har snakket med, er ikke sikre på om noe gjennombrudd står for døren.- Irakerne sender ikke sine mest sentrale folk. Det spørs hvor seriøse de er, sier en diplomat som ikke vil bli navngitt.- Det spørs også om Sikkerhetsrådet har noe å gi. Det bør de absolutt ha, mener den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Etter et besøk i Irak i januar, kom organisasjonen med rapporten "Et ofret folk". Sanksjonene har ført til unevnelige lidelser for millioner av mennesker og må nå heves midlertidig, krever Caritas."Verdenssamfunnet må bygge opp et nytt forhold til Irak. Et slikt nytt forhold bør føre til at det pågående lidelses-kapittelet i Irak blir avsluttet", heter det i rapporten. Rammer ikke regimet Det er ikke utenkelig at enkelte i Sikkerhetsrådet lytter til Caritas. For rådet er langtfra noen strømlinjeformet front. Da den nyeste Irak-resolusjonen ble vedtatt i desember 1999, signaliserte både Russland, Kina og Frankrike sin skepsis ved å avstå under stemmegivningen. Av de faste medlemmene var det bare boikottens fremste forkjempere, USA og Storbritannia, som stemte for. - Sanksjonene er grusomme fordi de bare straffer det irakiske folket og de svakeste blant dem. De er ineffektive fordi de ikke rører regimet, som ikke blir oppmuntret til å samarbeide - og de er farlige fordi de forsterker oppløsningen av samfunnet, sa Frankrikes utenriksminister Hubert Vedrine i fjor høst, ifølge Caritas-rapporten. Denne resolusjonen, 1284, danner nå likevel grunnlaget for hele Irak-politikken i FN. Den lettet på sanksjonene ved å fjerne grensen for hvor mye olje Irak får kjøpe varer for. Den krever nye våpeninspektører på plass i Irak - og den angir hva Irak kan gjøre for at sanksjonene etter hvert kan bli midlertidig hevet. Skjulte motiver? Men Irak har ikke sluppet inn verken våpeninspektører eller grupper som skal se på hvordan sanksjonene kan innrettes for å ramme regimet og ikke folket.Norges tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg skal se på den humanitære situasjonen i landet på vegne av sin gode venn Kofi Annan, men har ikke fått innpass. En annen gruppe skal undersøke hvordan FN kan kjøpe varer inne i Irak for å stimulere økonomien, som er smadret etter ti års boikott. Disse har heller ikke fått innreise-tillatelse. Irakerne nekter å samarbeide med FN for å skreddersy "smarte" sanksjoner som skal ramme regimet. De vil at kvelertaket som boikotten er, skal avskaffes fullstendig.Irakerne hevder at USA og Storbritannia har skjulte motiver med sanksjonene:At de vil styrte Saddam Husseins regime. Men USAs politikk de siste årene tyder snarere på at de vil beholde Saddam Hussein ved makten i et samlet Irak, men under sanksjoner som fratar ham kontroll med oljepengene og dermed ribber ham for muligheten til å true omverdenen. "Fiasko" og "farse" Nå går mange og lurer på om president George Bush, sønn av presidenten som gikk til krig mot Irak i 1991, vil gå inn for andre virkemidler. Golfkrig-helt og utenriksminister Colin Powell har åpnet døren på gløtt ved å snakke om å "gi sanksjonene ny energi" og om at USA "ikke har noen krangel med det irakiske folk".- Hvis hovedformålet med politikken de siste ti årene har vært å forandre lederskapet i Irak, så kommer det ikke til å skje, sa Iraks visestatsminister Tariq Aziz til Caritas-delegasjonen i januar.- Hvis formålet var å bryte ned folkets vilje, så vil dette ikke skje. Derfor, hvis en politikk ikke virker, ville det vært intelligent av politikere å endre den. Dagens politikk er en fiasko som raskt er på vei til å bli en tragisk farse, sa Aziz.En britisk tjenestemann som ikke vil bli identifisert, ser annerledes på det. - Irak bruker folkets lidelser for å presse frem en heving av sanksjonene, sier han. 11 mrd. dollar på bok Men heller ikke boikottens forsvarere nekter lenger for at Iraks sivile har det mye verre i dag enn da boikotten ble innført for over ti år siden. Men de peker på at resolusjon 1284 har gitt irakiske myndigheter så mye større kjøpekraft at det er vanskelig å finne varer som det nå er forbudt å innføre til Irak. Problemet nå, sier de, er tvert imot at Irak på grunn av stort oljesalg og skyhøy oljepris har hele 11 milliarder dollar på bok som de kunne ha kjøpt livsnødvendige varer til befolkningen for, men som de ikke bruker.Men fremdeles eksisterer listen over varer som skal nektes innført fordi de kan ha såkalt "dual use": Både sivil og militær bruk. I Sør-Irak ligger barn og dør av leukemi på grunn av utstyr legene hevder sanksjonskomiteen ikke slipper gjennom. Ifølge Caritas rammes blant annet kobolt til kreftbehandling - og livsviktig klor til vannrensing. Bestemmes fra 39. etasje - Bare 41 prosent av irakerne har tilgang på rent vann på grunn av bombing under Golfkrigen og fordi irakerne ikke har fått inn reservedeler til vedlikehold. I dag er barnedøden i Irak en av verdens høyeste. Derfor er klorbehandling av vann helt nødvendig for å unngå sykdom, sier Bernt Gulbrandsen, generalsekretær i Caritas Norge.Nå er det i den norske FN-delegasjonen, i 39. etasje i en skyskraper i New York, at varehandelen til 23 millioner mennesker i Irak, blir godkjent. Dit bringes hver dag nye stabler av importsøknader. Og der må FN-ambassadør Ole Peter Kolby personlig skrive under på kontraktene før varene får importeres til Irak.Gulbrandsen er ikke i tvil om at norske myndigheter vil benytte anledningen som leder for sanksjonskomiteen til å gjøre importreglene mest mulig skånsomme for sivilbefolkningen. - Problemet er at hjelpen som kommer inn i Irak, på ingen måte kan rette opp skadene som er skjedd, sier Caritas-lederen.Stavanger Aftenblad/Bergens TidendeFakta/ sanksjonene * FNs sikkerhetsråd innførte en omfattende handelsboikott mot Irak da Irak invaderte Kuwait i august 1990. Da Irak ble tvunget til å trekke seg ut av Kuwait i Golfkrigen, omformulerte rådet sanksjonene til å gjelde ødeleggelse av alle ABC-våpen i Irak.* I 1997 kom de første varene til Irak under den såkalte olje-for-mat-avtalen, som fra 1995 tillot Irak å selge en viss mengde olje for å fø befolkningen. Da var det dokumentert store lidelser blant sivile og sammenbrudd i infrastrukturen i landet.* I 1998, ridd av konflikter og mistenksomhet, forlot FNs våpeninspektører Irak etter å ha overvåket ødeleggelsen av store mengder kjemiske våpen. Siden har de ikke fått innpass.* I desember 1999 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1284, som fjerner grensen for Iraks oljesalg. Listen over varer Irak kan importere, er utvidet. "Oil-for-food" kalles nå dermed "oil-for-stuff" av de som administrerer programmet. Men Iraks oljeinntekter er det fremdeles FN som rår over - og 43 prosent av dem blir trukket fra for å dekke krigserstatninger til Kuwait og FNs utgifter.