Afrikanerne skal fordeles på fem europeiske land, etter å ha blitt plukket opp av en spansk fiskebåt mellom Libya og Malta.

FNs høykommissær for flyktninger beskylder Malta for umenneskelig behandling av internerte immigranter.

Like før kl. 16 i går ettermiddag svingte to politibusser inn på rullebanen på flyplassen i Maltas hovedstad Valletta. Inni satt unge afrikanske menn og kvinner, de fleste fra Eritrea, med alvorlige ansikter.

Bare en liten time tidligere hadde de fått fast grunn under føttene, for første gang på over en uke. Sist lørdag ble gruppen på 51 plukket opp fra en liten båt midt ute i Middelhavet av den spanske tråleren «Francisco y. Catalina».

De hadde vært på sjøen i tre dager, i et desperat forsøk på å ta seg til Europa, og var nesten tomme for både vann og mat.

Føler seg sviktet av EU

Redningsaksjonen utløste en voldsom tautrekking om hvem som skulle ta imot de 51. Skipperen på tråleren satte kursen mot Malta, men de nektet å ta imot båtlasten. De hevdet flyktningene var funnet i den delen av Middelhavet som er Libyas ansvar, og ville ha flyktningene returnert dit. Bare en mor med et lite barn og en gravid kvinne ble hentet i land med helikopter.

Malta har lenge klaget over at det kommer mange flere innvandrere fra Afrika inn på strendene enn de greier å håndtere, og har beskyldt EU for å ikke stille opp for sitt minste — og tettest befolkede - medlemsland. Hittil i år har 1000 innvandrere kommet i båter fra Afrika; et høyt tall for et land med bare 400.000 innbyggere

Etter syv dager med diplomati på høyt nivå kom en endelig avtale på plass i går: Spania, Italia, Andorra og muligens Nederland sa ja til å dele gruppen seg imellom. Malta tok ansvaret for en pakistaner og fire marokkanere som også var med, og som alle skal sendes hjem.

Dermed tillot Malta at tråleren la til kai i Valletta. Afrikanerne så slitne ut, men virket ellers å være i rimelig god form. De ble ført rett om bord i busser som kjørte direkte til flyplassen. Der ble de ført om bord i to spanske militærfly og fløyet ut av landet.

11 mann i ørliten celle

FNs høykommissær for flyktninger hadde tidligere i uken to representanter om bord i tråleren, og mente å kunne fastslå at de aller fleste afrikanerne hadde krav på beskyttelse som flyktninger, fordi de kom krigsherjede Eritrea.

De to utsendingene rettet ellers voldsom kritikk mot maltesiske myndigheter, etter onsdag å ha besøkt en av de lukkede interneringsleirene for immigranter. Der kom de tilfeldigvis over en celle fylt med afrikanere.

— Det er det mest ekstreme jeg har sett i hele min karriere. Cellen målte maks to ganger tre meter, og hadde ingen vinduer, ingen ventilasjon, ingen elektrisk belysning. Elleve menn var stuet sammen der inne, i stummende mørke, fortalte Paolo Artini fra høykommissærens Roma-kontor etter besøket.

De innesperrede forklarte at de hadde sittet i cellen i tre til fem dager, som straff for fluktforsøk. En hadde angivelig forsøkt å ta sitt eget liv natten før.

— De var i ekstremt dårlig psykisk form. Jeg så en plastflaske med urin der inne, de hadde ikke mulighet til å gå på do. Det var under alle humanitære standarder, sa Artini om besøket i Lyster Barracks, som leiren heter.

«Er en intern sak»

Alle immigranter som kommer til Malta uten gyldige papirer blir sperret inne i lukkede interneringsleire, der de kan bli holdt i inntil 18 måneder mens de får søknadene om opphold prøvd.

Det har den siste tiden vært flere opprør i leirene, med blodige sammenstøt mellom flyktninger som har brutt seg ut og politi og vakter. Tidligere i år rettet en delegasjon fra Europaparlamentet hard kritikk mot Maltas bruk av internering.

De to utsendingene fra FNs høykommissær tok opp det de hadde sett med de ansvarlige i leiren onsdag, men var i går ennå ikke fornøyd med tiltakene som var satt i verk.

Lederen for Maltas interneringsleire, oberstløytnant Brian Gatt, reagerte med sinne da han ble konfrontert med kritikken fra folkene til FNs høykommissær i går.

— Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte det Paulo Artini har fortalt. Men jeg er ekstremt overrasket over at han går til pressen med dette, sier Gatt.

Han innrømmer han onsdag hadde en samtale med høykommissærens mann om «visse temaer som skulle gripes fatt i».

— Jeg slapp ham inn i leiren uten at han måtte søke først. En gentleman går ikke da til pressen og lager masse bråk, sier Gatt. Han holder hardt på at de lukkede leirene oppfyller EUs minstestandard, men legger til at de har hatt visse problemer på grunn av stor pågang.

— Uansett er det du spør om en intern sak hos oss. Jeg står ikke til ansvar for noen andre enn Maltas myndigheter, sier Gatt.

Da BT/Aftenbladet/Adresseavisen dro ut til Lyster Barracks i går, ble vi vist vekk fra piggtrådgjerdet av en uniformert vakt. Ingen av de lukkede leirene er åpne for journalister.

Ble nektet kontakt

Klimaet mellom maltesiske myndigheter og høykommissærens utsendinger var åpenbart anstrengt i går.

Paulo Artini og hans kollega Neil Falzon fra FNs høykommissær ble nektet all kontakt med de afrikanske flyktningene som skulle flys ut. De måtte stå på trygg avstand både på kaien og på flyplassen.

— Vi er vant til å ha full tilgang til flyktningene. Men det viktigste er at alle får komme til et trygt land. Det er vi glade for, sa Artini mens afrikanerne var på vei inn i flyet på flystripen i Valletta.

GORM K. GAARE
GORM K. GAARE