Analytikere som følger krigsplanleggingen i Washington mener å vite at den militære ledelsen, spesielt flyvåpenet, presser på for å angripe ved nymåne, når man drar størst nytte av all den moderne teknologien briter og amerikanere rår over.

Men første nymåne er allerede 3. mars, og selv om USA begynte å sende soldater til landene rundt Persiabukta før jul, vil ikke de amerikanske og britiske bakkestyrkene være på plass med alt utstyr før om minst to uker, det vil si i begynnelsen av mars.

Skal man vente på neste nymåne 4. april, går det ikke mange dagene før snittemperaturen i det sørlige Irak vil ligge på 31 grader Celsius. Varmen har likevel ingen avgjørende betydning, selv om det er verre for amerikanske og europeiske soldater å operere i ørkenhete.

Det er månefasene og meteorologien som gjør at militære analytikere har spådd at et angrep ville komme den første uka i mars.

Tyrkisk motstand

Likevel er det Tyrkias motstand og kravene om en FN-resolusjon som kan bli de alvorligste hindringene for en tidlig krigsstart.

USA presser nå Tyrkia hardt for å få klarsignal til å utplassere amerikanske soldater langs grensa til Irak. Amerikanerne ønsker å angripe Irak både fra Persiabukta i sør og fra Tyrkia i nord.

En nordlig front er ikke nødvendig, selv om det vil gjøre et angrep langt enklere, har amerikanske forsvarskilder sagt. Men det er ingen tvil om at det er en alvorlig svekkelse av angrepsplanen hvis amerikanerne mister denne nordfronten. Og selv om det fins andre løsninger, vil det forsinke planene.

Et alternativ til tyrkisk samarbeid er ifølge The New York Times å slippe soldater over Nord-Irak for å ta kontroll over flyplasser som er store nok til å brukes til angrep lenger sør. USA forhandler nå om kompensasjon til Tyrkia for beregnede tap av en krig. Tyrkia er tilbudt 6 milliarder dollar i tilskudd og 20 milliarder i lån. Tyrkia har krevd 50 milliarder, men USA sier tilbudet deres er det siste.

Tyrkia står også fast på at FN må komme med en resolusjon om maktbruk før utenlandske soldater slipper inn på tyrkiske baser.

— Kan snu

Men noen hevder at Tyrkias motstand mest er indrepolitisk medisin. På grunn av den massive motstanden mot krig i befolkningen er det viktig for statsminister Abdullah Gul å markere at han gjør alt som står i hans makt for å avverge en krig.

— Egentlig er det største problemet at 94 prosent av tyrkerne ikke vil ha krig, sier Morton Abramowitz til The New York Times. Abramowitz hadde ansvaret for militærsamarbeidet med Tyrkia mens han jobbet i Pentagon under Golf-krigen. Han tror at Tyrkia kan skifte holdning. FN

FNs sikkerhetsråd har militærplanleggerne heller ikke kontroll over. Storbritannia og USA ventes å bli ferdige med et forslag denne uka om en resolusjon som åpner for bruk av militær makt.

Men først 28. februar skal våpeninspektørenes leder Hans Blix legge fram en ny rapport om arbeidet i Irak, og spørsmålet er om den vil være mer egnet enn den forrige til å utløse en avgjørelse om maktbruk.

Dessuten har Frankrike gått inn for nok en rapport fra Blix den 14. mars.

(NTB)