I året etter at han igjen ble president, har Vladimir Putin startet en omfattende forfølgelse av politiske motstandere og organisasjoner, mener Amnesty International.

I enrapportonsdag får Russland flengende kritikk for en rekke tilstramninger overfor sivilsamfunnet.

— Det er nå en heksejakt på alt som er opposisjonelt eller kritisk innstilt til de stadig mer autoritære myndighetene, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge til NTB.

Nye lover rettet mot ikke-statlige organisasjoner (NGO-er), begrensninger i ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet og vilkårlig og overdreven maktbruk fra politiet er noe av det menneskerettsgruppen reagerer på.

Ikke på noe tidspunkt etter Sovjetunionens kollaps i 1991 har Russland innført så harde restriksjoner mot sivilsamfunnet som det siste året, skriver Human Rights Watch i enrapport, også den lagt fram onsdag.

- Begrenser samfunnet

NGO-lovene krever at alle som driver med «politiske aktiviteter» og får støtte fra utlandet, registrerer seg som «utenlandske agenter». Det nekter NGO-ene å gjøre.

— Det totalt bildet som skapes gjennom disse nye lovene, viser en sterk vilje og for så vidt gjennomføringskraft til å begrense sivilsamfunnets muligheter til å arbeide og russeres mulighet til å protestere mot myndighetenes beslutninger, sier Egenæs.

Han er ikke i tvil om at lovene bryter med Russlands menneskerettslige forpliktelser.

I kjølvannet av lovvedtaket har mer enn 200 organisasjoner i 50 regioner i år fått besøk av inspektører. Under det myndighetene kaller nødvendige rutineinspeksjoner, har alt fra datalisenser og dokumenter til brannvern og hygiene blitt undersøkt.

- Er ikke spioner

Organisasjoner NTB møtte i St. Petersburg nylig, opplever inspeksjonene som en ubehagelig mistenkeliggjøring.

— Når folk hører det som blir sagt om oss fra øverste hold, godtar de oss ikke som en positiv kraft. Folk vil forsøke å unngå NGO-er fordi de stoler på myndighetene, sier leder Olga Senova i organisasjonen Østersjøens venner.

Hvis Putin sier at alle miljøvernere er spioner, vil mange tro på det, mener hun. Bellona mener lovene gjør arbeidet i Russland vanskeligere og er en direkte trussel mot organisasjonen på lang sikt.

— De nye lovene er en politisk strategi for å tvinge organisasjonene til å registrere seg som utenlandske agenter, sier Ksenia Vakhrusjeva.

Det kommer ikke Bellonas folk til å gjøre - de ønsker ikke å bli stemplet som spioner, forklarer hun.

Opposisjonelle for retten

Amnesty og Human Rights Watch er også sterkt bekymret for at straffeforfølgelsen av russiske opposisjonelle som har demonstrert mot myndighetene, trappes opp.

Onsdag startet rettssaken mot opposisjonslederen Aleksej Navalnij, som hevder bedragerianklagene mot ham er fabrikkert av russiske myndigheter.

En annen opposisjonsleder, venstreradikale Sergej Udaltsov, holdes i husarrest. Punkrockerne i Pussy Riot fikk flere års fengsel for angivelig å ha forstyrret offentlig ro og orden motivert av religiøst hat.

Demonstrasjoner under innsettelsen av Vladimir Putin 6. mai i fjor endte med voldsbruk, og 17 tiltalte i saken risikerer lange straffer. Opposisjonen hevder uroen ble fremprovosert av politiet.

KRITISERES: Russlands president Vladimir Putin (t.h.), her sammen med sin forgjenger Dmitrij Medvedev, driver en heksejakt på politiske opposisjonelle og organisasjoner, hevder Amnesty International i en ny rapport.
Mikhail Klimentjev / Reuters / NTB scanpix