USAs planer om et rakettskjold, som skal kunne skyte ned atomraketter sendt opp av «upålitelige stater» har vakt uro i Europa, der mange frykter at et slikt system vil bryte med eksisterende avtaler og føre til økt opprustning. Også Russland og Kina har markert seg som sterke motstandere. Beregninger har vist at et amerikansk rakettskjold vil kunne bli et vern mot alt Kina har av langtrekkende atomraketter. Mange frykter at det vil lede kineserne til å lage flere raketter.

I mars startet USA konsultasjoner med sine NATO-allierte om systemet, som er beregnet å koste 540 milliarder kroner. Nå legger noen av president George W. Bushs nærmeste rådgivere ut på turne til europeiske hovedsteder for å fortsette samtalene. Delegasjoner er ventet til Brussel, London, Paris, Berlin og København.

ABM-avtalen

Sistnevnte stoppested er langt fra tilfeldig. Danmark spiller en sentral rolle i USAs planlegging av rakettforsvaret gjennom Thulebasen på Grønland. Den har USA brukt i 40 år, og den er vurdert å ha stor betydning for amerikanernes muligheter til å realisere planene sine.

Alle de europeiske NATO-allierte har uttrykt skepsis til et rakettforsvar, og utenriksminister Thorbjørn Jagland har sagt at han ikke har sett noen gode argumenter for et slikt system. USA på sin side lokker med at også europeerne vil komme under beskyttende vinger og hevder at trusselen for et atomangrep er større i dag enn under den kalde krigen.

USAs andre viseutenriksminister Robert Lucas Fischer viser til bestrebelsene i land som Irak, Iran og Nord-Korea for å skaffe atomvåpen. I en tale under en høring i København nylig sa han at avtalen som regulerer bruk av rakettforsvar — ABM-avtalen fra 1972 — ikke dekker dagens trusselbilde og at den enten må avskaffes eller endres sterkt.

For passiv

Spørsmålet om ABM-avtalen er svært sentralt. Danmark, andre europeiske NATO-allierte og ikke minst Russland motsetter seg — i hvert fall offisielt — å bryte med denne avtalen.

Danmark har til nå holdt en lav profil, nettopp på grunn av Thulebasen, men spørsmålet om rakettskjoldet er vanskelig, også innenrikspolitisk.

Grønland ønsker en direkte forhandlingsrolle overfor USA, men den danske regjeringen viser til at utenrikspolitiske spørsmål hører hjemme i København. Landsstyreformann Jonathan Motzfeldt har kritisert regjeringen for å være passiv og for først og fremst å være opptatt av ikke å irritere amerikanerne.

Ifølge professor Nicolai Petersen ved Århus universitet gir avtalen om bruk av Thulebasen USA vidtgående fullmakter. Men i Folketingshøringen onsdag hevdet han at radaranlegget og de øvrige installasjonene på Grønland ikke uten videre kan brukes som en del av et framtidig rakettforsvar.

Ønsker dialog

På høringen i Danmark kom Russlands utenrikspolitiske direktør Jurij Kapralov med nye advarsler til Danmark og Grønland om å stille Thulebasen til rådighet for et rakettskjold.

Mens Kapralov ble oppfattet som svært kritisk til USAs planer, har den russiske utenriksministeren Igor Ivanov innrømmet at USA har «legitime» sikkerhetskrav og at disse vil bli forsøkt løst gjennom en dialog.

Russland har selv presentert sitt alternative europeiske rakettforsvar, et langt mindre omfattende forslag. Så sent som torsdag var russiske militære i NATO-hovedkvarteret i Brussel for å orientere om planene, som mange land har karakterisert som interessante.

Det er likevel en utbredt oppfatning at dersom USA i tiden framover har mer hell med seg enn de har hatt hittil i den tekniske utprøvingen av systemet, er det ingen — bortsett fra prislappen — som kan hindre amerikanerne å sette det ut i livet.

NTB