I SLUMMEN ved elvebredden i Hyderabad bor 500 familier som har bossplukking som inntektskilde. Til utkanten av den stinkende og nesten stillestående elvepølen kommer de med oksekjerrer og sekker sprengfulle av skrap. Plastdunker, blikkbokser og andre gjenvinnbare gjenstander blir lagt sirlig til side.

Deler av bosset er rene bakteriebomber. En heftig miks av giftig avfall, rustent skrammel og råtne matrester lempes i den store haugen der geitene står for sistesorteringen. Verken Laxmi eller ektemannen Jayaramlu bruker hansker i arbeidet. Insektsvermen er intens i skumringstimen. Kombinasjonen elveløp og søppelhauger er snadder for malariabærende mygg.

– Kuttskader, diaré og andre sykdommer er vanlig her. Jobben er tøff. Du kjenner hvordan det stinker, ikke sant? Jayaramlu kniper om neseborene og drar lakonisk på smilebåndet.

Sammen med familien flyttet han til Hyderabad for to år siden. Tørken på landsbygden tvang dem til millionbyen i jakten på levebrød. Jakten på et bedre liv brakte dem til bossplukkerslummen ved elvebredden.

RESIRKULERING AV AVFALL er god butikk også i India, men Laxmi og Jayaramlu ser lite til profitten. Verdikjedens mellommenn forsyner seg grovt, mens ekteparet med to små barn sitter igjen med 80 rupier på en normal dag. Det tilsvarer 11-12 norske kroner. Når matvareprisene går rett til værs, som de har gjort i India de siste par årene, blir det få sprell i matveien.

– Ris og daal (linsestuing) til lunsj og middag. Hver dag. Til frokost er det bare te og noe småtteri hvis vi har til overs, forteller Laxmi.

Familiene i denne slumkolonien i Hyderabad tilhører den stadig økende delen av verdens befolkning som hver kveld går sultne til sengs. Ifølge FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO) er 963 millioner mennesker kronisk underernærte. De to siste årene har antallet økt med 115 millioner, først og fremst som følge av stigende matvarepriser.

NEDTUREN i verdensøkonomien kan bringe enda flere mennesker inn i fattigdom og underernæring neste år, advarer FAO i en fersk rapport.

– Nedgangen i matvareprisene i høst har ikke gjort slutt på matkrisen i mange utviklingsland. Sultens strukturelle problemer som mangel på vann, kreditter og sysselsetting – kombinert med matpriser som for fattige husholdninger fortsatt er høye – er den dystre virkeligheten, sier assisterende generaldirektør Hafez Ghanem i FAO.

For India, som de siste årene har opplevd eventyrlig økonomisk vekst, er underernæring paradoksalt nok et økende problem. Så ille er det blitt at store deler av landet har status «alarmerende» på sultindeksen til International Food Policy Research Institute (IFPRI). Delstaten Madhya Pradesh er aller verst stilt. Den er plassert i kategorien «ekstremt alarmerende».

BÅDE I OG UTENFOR India kom det som en stor overraskelse at den asiatiske supermakten ble rangert helt nede på 66. plass av 88 land på World Hunger Index som IFPRI offentliggjorde i oktober.India kom faktisk dårligere ut enn over 20 afrikanske land sør for Sahara. Fire av ti indiske barn er feil— eller underernært. En tredel av verdens fattige lever i India. Etter Verdensbankens oppjusterte fattigdomsgrense på 1,25 dollar dagen, har India over 400 millioner fattige. Laxmi og Jayaramlu er bare to av menneskene i den dystre statistikken. På verdensbasis lever 1,4 milliarder mennesker nå under fattigdomsgrensen, ifølge Verdensbanken.

Tidligere optimisme rundt oppnåelsen av FNs tusenårsmål om fattigdoms- og sultbekjempelse er snudd til bekymring. Å innfri målet om å halvere underernæring og fattigdom innen 2015 virker fjernere enn noensinne. Finanskrisen gjør jobben, om mulig, enda mer håpløs.


Les også: Vi kaster rundt 465.000 tonn mat

— VI HAR ENNÅ IKKE sett effekten av finanskrisen, men kombinert med de høye og ustabile mat- og energiprisene er det åpenbart at den truer de fremskrittene verden har gjort for å redusere fattigdom, sier lederen for FNs utviklingsprogram (UNDP), Kemal Dervis.

Mange u-land er dårlig rustet til å møte vanskeligere tider fordi de ofte er prisgitt omverdenens kjøpekraft og investeringer.

– Det trengs formidabel og resolutt handling fra verdenssamfunnet om vi skal klare å redusere antallet sultne mennesker med 500 millioner innen 2015, sier assisterende generaldirektør i FAO, Hafez Ghanem. Han tilføyer at sulten har økt det siste tiåret, samtidig som verden ble rikere og produserte mer mat enn noensinne.

Den grelle kontrasten mellom de mette og de sultne er særlig iøynefallende i vekstsentra som Hyderabad. Byen er et av de økonomiske lokomotivene i India. Nye forretningsbygg, motorveier og fargesprakende reklameboards er ikke nok til å skjule fattigdommen. Tiggere og familier som er stuet sammen under presenninger og sekkestrie sees overalt i det kaotiske bybildet.

DET ER ENORME SPRIK i hvor mye vi bruker av inntekten vår på mat. Mens vi her i landet bruker hver tiende krone på de daglige måltider, er andelen for folk i Etiopia hele 80 prosent. Gjennomsnittet i India ligger noe lavere, men for bossplukker-familiene i Hyderabad handler alt om kampen for det daglige brød.

– Tidligere jobbet vi åtte timer. Nå holder vi på i tolv timer hver dag for å skaffe oss nok inntekt til å fø familien og betale leie for boplassen, sier Jayaramlu. Konen Laxmi viser oss familiens krypinn. Et effektivt utnyttet rom med takhøyde på om lag 160 cm, et trangt kjøkkenhjørne, Mahatma Gandhi-bilde på veggen og løs linoleum som gulvbelegg rett på jordunderlaget. Mannen som eier grunnen skal ha 600 rupier i månedsleie.

– Før hadde vi tusenvis av kaster i dette landet. Nå har vi bare to; de med store mager og de med små mager, skriver Aravind Adiga i romanen White Tiger.

fakta/global sultindeks

  • Sør-Asia og Afrika sør for Sahara kommer aller dårligst ut på World Hunger Index. Hvert tredje menneske i disse afrikanske landene er kronisk sultne.
  • Indeksen måler status i 88 utviklingsland og land med såkalte overgangsøkonomier (på terskelen til å bli industriland).
  • Sultindeksen beregnes på grunnlag av tre indikatorer: Andel i befolkningen som er underernært (målt i kaloriunderskudd), forekomsten av undervektige barn og barnedødelighet.
  • India, Jemen og Øst-Timor har den høyeste andelen undervektige barn.
  • De landene som har hatt størst fremgang i bekjempelse av underernæring siden 1990 er Peru, Syria, Tyrkia, Mexico og Kuwait.
  • Dårligst på indeksen er Den demokratiske republikken Kongo, fulgt av Eritrea, Burundi, Niger og Sierra Leone.
  • Av de 88 landene, er situasjonen best i Mauritius. Deretter kommer Jamaica, Moldova, Cuba og Peru.
  • Global Hunger Index lages av International Food Policy Research Institute i samarbeid med University of California og Welthungerhilfe.
KAMP FOR TILVÆRELSEN: Jayaramlu og konen Laxmi (til h.) livnærer seg av å plukke boss og selge alt som kan gjenvinnes. Den lille inntekten blir brukt til å fø familien og betale leie for boplass i slummen. Barna Shirsha (6) og Satheesh (9) er stolt over farens lastesykkel.
EIRIK BREKKE