La oss anta at det mest sannsynlige skjer: at franskmennene sier nei til EUs grunnlovstraktat i dag.

Først vil ja-siden si at de fleste stemte mot Frankrikes president og ikke EU-traktaten. Og at de som likevel tenkte EU viste egoisme, fordommer og dumskap. Nei-siden vil si at utfallet er en seier for humanismen, demokratiet og annet godt.

Uansett hvem som har hvor mye rett, vil nei-siden alltid vinne slike runder. Den gir jo versjonen velgerne føler seg mest vel med. Hva de egentlig hadde i hodet da de krysset av, får jo ingen vite.

Et fransk nei vil være EUs største krise til nå. Rett nok har EU-byggverket fått nei-flertall mot seg før. Men Danmark, Irland og Sverige er små og litt marginale land. Deres nei har man kunnet lirke til med noen justeringer og unntak, og så en ny folkeavstemning som ga ja. Eller som med Sveriges nei til euro; svenskene får ganske enkelt beholde kronen.

Frankrike er mye viktigere, både fordi landet er større og fordi det er blant EUs grunnleggere. Det samme gjelder for øvrig Nederland, som ligger an til å stemme nei onsdag, Hva vil EU så gjøre? Det blir en hektisk tautrekking frem til toppmøtet i Brussel 16. og 17. juni.

Men hva slags tautrekking avhenger av hva Frankrikes president Jacques Chirac sier i timene etter sitt store nederlag.

Sier han at det franske nei til grunnlovstraktaten må anses som endelig, da er den død. Traktaten kan ikke iverksettes uten Frankrike.

I det scenariet er det vanskelig å se at godkjenningsprosessen kan gå videre. Kanskje den nederlandske folkeavstemningen holdes. Den er bare tre dager frem i tid. Men utfallet der er gitt.

Unionen må fortsette med sine eksisterende avtaler. Den kan også iverksette ukontroversielle deler av grunnlovstraktaten selv om den har falt. Og så kan EU begynne arbeidet med en ny traktat.

Alle toppene har til nå sagt at de ikke orker tanken på alt slitet med å mekke et nytt svært dokument minst 25 land må enes om. Men må de, så må de jo, og de får godt betalt for jobbene sine. Hvis Jacques Chirac derimot sier at Frankrike skal inn i en «periode med refleksjon», og så holde ny folkeavstemning neste vår, da er situasjonen en ganske annen.

Naturligvis stiller Chirac og EU seg da laglig til for hogg. Mange vil, ikke uten grunn, si at det er udemokratisk å ikke respektere nei-flertallet.

At Frankrike kan få unntak fra traktaten etter dansk mønster, er ikke sannsynlig. Hva skulle unntakene bestå i? Franskmennenes mest konkrete ankepunkt er at traktaten er for markedsliberalistisk. Det er sant å si ikke lett å tenke seg at Frankrike skulle få lov til å holde seg med subsidierte statsbedrifter, for eksempel.

Derfor kan utfallet av en ny folkeavstemning også se pinlig opplagt ut.

Men her skal man aldri si aldri. Mange av de som stemte mot Chirac kan føle at de har fått gitt ham kilevinken de lengtet etter. Samtidig kan en del franskmenn få litt dårlig samvittighet, franskmenn flest er jo EU-vennlige i prinsippet. Og hva om Jacques Chirac etter fadesen sier han ikke stiller til gjenvalg i 2007? Det ville ikke likne den gamle krigeren, men han innser kanskje at sjansen til å bli nominert som høyresidens kandidat er liten uansett.

Skulle Chirac love sin avgang, ville det øke utsiktene til ja-seier i en ny folkeavstemning betraktelig.

Varsel om en ny runde i Frankrike, kan få EU-toget til å tøffe videre med grunnlovstraktaten. Men det blir en uskjønn ferd. I landene der parlamentene skal godkjenne traktaten, går det nok greit. Men det gjenstår sju folkeavstemninger.

Først må et nei også i Nederland på onsdag kalkuleres inn. Men et ja i Luxembourg blir det sikkert 10. juli.

Deretter blir det pause fram til danskene skal stemme i september.

Mange vil lure fælt på hvordan EU skal få dansker, irer, tsjekkere, polakker, portugisere, for ikke å snakke om briter, til å stemme ja i en situasjon der Frankrike og Nederland har stemt nei.

Men det er nettopp hva de sier de skal gjøre, og det vi må regne med at de faktisk prøver på, særlig hvis Jacques Chirac altså åpner for en ny avstemning.

EU-traktaten er ikke automatisk død fordi et eller to land sier nei. Regjeringene har avtalt at hvis 4/5 av deres land har godkjent traktaten innen 1. november 2006, skal et eget møte avgjørte hva som videre skjer. Det er altså tatt høyde for etternølere, men ikke for avhoppere. Kan det altså tross alt lykkes for EU-trakten til slutt? Etter Berlin-murens fall i 1989 har de utroligste ting skjedd i verden, med Liverpools opphenting i Champions League-finalen mot Milan som det foreløpige høydepunkt. Så: ja, klart det.