Seniorforsker Jakub M. Godziminski ved Avdeling for Russlandsstudier ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier at valget til den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, 2. desember i hovedsak dreier seg om en konsolidering av makten til president Vladimir Putin – med et skinn av demokrati.

Han får støtte av tidligere statsråd og stortingsrepresentant Hallvard Bakke ved tenketanken Norsk Institutt for Strategiske Studier (NORISS).

– Putin var rett mann til rett tid i et samfunn som var på randen av oppløsning. Egentlig er det godt gjort å bli så populær, i løpet av så kort tid.

Rent bord

De siste meningsmålingene antyder at Putins parti Forente Russland kan komme til å gjøre rent bord i valget, og at det eneste andre partiet som vil bli representert er Kommunistpartiet.

Ingen andre partier ligger akkurat nå an til å passere sperregrensen på syv prosent, med et unntak for de to Kreml-lojale partiene Russlands Liberal-Demokratiske parti (LDPR) med Vladimir Sjirinovskij som frontfigur og sentrumsvenstrepartiet Rettferdig Russland som ble etablert i 2006 med inspirasjon fra Kreml.

Forente Russland kan få så mange som 300 av de 450 representantene i Dumaen. Dermed har partiet det nødvendige flertallet for å endre grunnloven.

Det er liten tvil om at partiets styrke kan knyttes direkte til den enorme populariteten som Vladimir Putin nyter i den russiske befolkningen. Et eksempel: En fersk meningsmåling fra Arkhangelsk fylke viser at 90 prosent av befolkningen der støtter Putin. Støtten til Forente Russland er 55 prosent.

Det var først etter at presidenten gjorde det kjent at han ville stille som kandidat for Forente Russland i valget til nasjonalforsamlingen, at partiet fikk det virkelige løftet på meningsmålingene.

– Det er en koalisjon av partier og ideologier som rommer det meste. Det er blitt «partiet for alle», der 60-80 prosent av befolkningen føler de hører hjemme, sier Godziminski. – Og Putin fremstår nå i de siste valgmøtene også som en talsmann for de nasjonalistiske strømningene og blir en slags talsmann for valget mellom orden og kaos. Dette bidrar også til å styrke hans kamp mot terror.

Hva gjør Putin?

Da Putin bestemte seg for å stille i valget til nasjonalforsamlingen, utløste dette umiddelbare spekulasjoner om at dette var et skritt for å omgå valglovens bestemmelser om at en president ikke kan sitte mer enn to perioder.

Enkelte hevdet at Putin ved å bli innvalgt i Dumaen, kunne gå av som president, la seg velge til statsminister og dermed komme igjen ved en passende anledning i en ikke altfor fjern fremtid.

Med dagens tendenser i meningsmålingene med muligheter for 2/3 flertall for Forente Russland, åpner det for spørsmålet om grunnlovsendringer.

Verken Bakke eller Godziminski ser dette som realistisk. De er enige om at valget dreier seg om et votum for oppslutningen om presidentmakten. Putin og kretsen rundt ham vil finne løsninger på hvordan Putin skal forbli i førersetet også etter presidentvalget i mars neste år.

Under et valgmøte i Moskva onsdag kom Putin ikke med noen antydninger om sin egen fremtid, men han sa at dersom Forente Russland vinner i desember, vil dette også sikre valgseieren i mars.

Kreml har tidligere opplyst at presidentkandidatene vil bli gjort kjent i løpet av desember.

Store forskjeller

Hallvard Bakke minner om at det russiske samfunnet fortsatt har store utfordringer, der det er store forskjeller mellom befolkningsgruppene.

– Folk flest, om vi kan bruke det uttrykket, er opptatt av de daglige behov. Forskjellene er enorme. En fersk undersøkelse viser at bare 10-15 prosent av befolkningen kan holde en levestandard som den vi har i Norge. Dette kan gi utslag i valget ved at det går flere stemmer til Kommunistpartiet, som er det eneste reelle alternativ.

Og partisjefen, Gennadij Sjuganov, har hatt som et gjennomgangstema i valgkampen at kommunistene ikke må avskrives, selv om oppslutningen ikke har vært mer enn 10-15 prosent på meningsmålingene.

Som Bakke sier: – I motsetning til de andre partiene, er jo Kommunistpartiet det eneste med en ideologi i floraen av partier og partisammenslutninger som kanskje bare har et enkelt mål for særinteresser.

– Med de store forskjellene du beskriver, hvilke utslag kan dette gi på valgdeltakelsen?

– Jeg tror at den vil bli omkring den samme som ved valget for fire år siden, altså 50-60 prosent, sier Hallvard Bakke.

Den russiske bjørnen

Forente Russland, som har den russiske bjørnen som et fremtredende symbol i sitt partimerke, sprang ut av et ønske i Enhetspartiet og Fedrelandsbevegelsen om å samle kreftene i et nytt parti i 2001.

I dag er formannen i nasjonalforsamlingen, Boris Gryslov og borgermesteren i Moskva, Juri Lusjkov, de mest kjente i partiledelsen. Også andre ledende tillitsmenn har nære forbindelser til statsapparatet.

I følge partiprogrammet er partiets strategiske mål å heve folks levestandard til europeisk standard, det skal sikre støtte for presidentens initiativ, også i krisesituasjoner og det skal skaffe seg nasjonalt flertall.

Her er en av utallige unge Putin-tilhengere. Hun har skrevet «Putin» på kinnet, og de hvite ballongene symboliserer stemmer til Vladimir Putin.
STRINGER