— Denne prisen vil beskytte henne. Kineserne vet at hun ikke står alene i sin kamp for uigurenes rettigheter, sa Adika på telefon fra USA, der hun og hennes far, prisvinnerens ektemann, lever som politiske flyktninger.

Passet de to trengte for å reise til Bergen og motta Raftoprisen på vegne av Rabiya Kadeer, ble ikke utstedt i tide.

Derfor var det ingen til stede for å motta den 18. Raftoprisen. Prisvinneren selv sitter fengslet i den kinesiske provinsen Xinjiang.

Refset Norge og USA

Likevel, selv uten hovedpersonen eller hennes familie i salen, ble det en vakker og rørende forestilling.

To uiguriske barn kledd i vakre folkedrakter sto på scenen og holdt vinnerdiplomet mellom seg, mens styreleder i Professor Thorolf Raftos minnepris, Arne Liljedahl Lynngård, begrunnet tildelingen.

I sin tale refset styrelederen både amerikanske og norske myndigheter for unnfallenhet i pass-saken.

— Vi har fått offisiell redegjørelse for hvorfor passene ikke ble klare. Jeg har likevel store problemer med å forklare familien Rouzi/Kadeer hvordan det ikke er mulig å skjære gjennom et stivbent byråkrati. Vi snakker her om to demokratiske nasjoner, sa Liljedahl Lynngård.

Så pekte han på hvor viktig det er for vestlige land å sikre seg lukrative kontrakter med den økonomiske stormakten Kina.

— Både økonomisk og politisk kan det koste dyrt åpent å kritisere Kina, sa Arne Liljedahl Lynngård.

Til stede på telefon

I et videoopptak gjort for noen dager siden fortalte Rebyia Kadeers ektemann Sidik Haji Rouzi - tydelig beveget - at han ikke har sett sin kone på ni år. Fem og et halvt år er gått siden sist de mottok brev fra henne.

Samtidig minnet Rouzi om uretten som begås mot de åtte millioner uigurer i uigurenes autonome region Xinjiang.

— Bare i år er 55 politiske fanger henrettet, sa Sidik Haji Rouzi, som rømte fra Kina i 1996.

På tampen av styrelederens tale dukket bildet av datteren opp på storskjermen. Via en høyttalende telefon spurte styrelederen om Adika hadde nytt å berette om sin mor.

— Helsetilstanden hennes er blitt bedre i det siste, sa datteren

Med telefonforbindelsen åpen reiste publikum seg i teatersalen seg og ga Adika en varm og langvarig applaus. Hun kvitterte med å takke for Raftoprisen.

«Alle uigurers mor»

I salen under markeringen var om lag 100 tilreisende uigurer fra hele Nord-Europa. Også representanter for den amerikanske uigur-organisasjonen var kommet til Bergen. Organisasjonens leder holdt en takketale.

— Jeg vil oppfordre Kina til å slippe fri Rebiya Kadeer og andre politiske fanger, sa Nitos Turkur.

En perlerekke av musikere, en danser og en skuespiller dannet en flott ramme rundt Raftotildelingen. Samtlige stilte opp gratis for stiftelsen.

Ved siden av meg i salen satt en håndfull uigurer. Da Kuresh Sultan fremførte sin nyskrevne hyllest - «Rabiye Kadir» - av prisvinneren rant følelsene over for dem.

Sultan er selv uigur og lever som politisk flyktning i Sverige. Sultans sang ble et vakkert punktum for kvelden.

Jeg skal med stolthet stå med deg i kampen! Alle uigurers mor, Rabiye K a dir.