Av NIELS-VICTOR CHRISTIANSEN London

Diana kalte henne for den øverste spedalske i den kongelige spedals-kolonien, og hun er kongehusets mest bortskjemte. Men hun er hele Storbritannias bestemor — og britene elsker henne. Fredag fyller dronningmoren 100. Britene kjenner henne som dronningmoren. Hun har vært en del av inventaret så lenge noen kan huske. Først som kvinnen som bidrog til å redde monarkiet gjennom dets verste krise og som et av de samlende symboler under krigen. Deretter som deres alles uforanderlige bestemor og nå oldemor. Liten, grå og smilende med oppoverbøyd hatt og en høyrehånd som alltid vinker. Storbritannias desidert mest folkekjære skikkelse. Fredag fyller hun 100 år. Kongehuset og myndighetene har i årtier hatt planene klare for begravelsen av Hennes Majestet Dronning Elizabeth Dronningmoren. Et hemmelig dokument med kodenavnet Operasjon Løve fortalte for et tiår siden om fire dagers lit de parade i Westminster Palace, den største begravelsen siden Winston Churchills i 1965, og en ukes landesorg. Planene er siden revidert og nedtrappet i pakt med en tid da kongehuset er for nedadgående.

Planlegger 10 år frem

Men den slags tar dronningmoren ikke notis av. Hun fortsetter bare å nyte livet med sin gin i hånden og øynene rettet mot sine hester som foreløpig har vunnet 440 seirer på britiske galoppbaner. Den lille damen holder den store stilen fra imperiets glanstid med en fulltids stab av oppvartere på 50 i sine fire palasser og slott. Og selv om det betyr at hennes apanasje på 12 millioner kroner om året slett ikke strekker til, og det er 50 millioner kroner i overtrekk på kassakreditten hos de kongelige bankforbindelser i Coutts, så er det ingen utsikter til at familien Windsors livskraftige matriark har i sinne å sette ned tempoet, eller forlate denne verden i overskuelig fremtid. Tvert imot. Nå hun snakker med hesteoppdrettere og trenere legger hun ofte planer ti år frem i tid, sier folk fra den indre krets. I tillegg har hun nylig fått nye hofter, og da hun forleden ble feiret ved en stor nasjonal gudstjeneste i Londons St. Paul's katedral, insisterte hun på å spasere opp og ned alle trappene, slik hun alltid har gjort.

Sa ja til Bertie - omsider

Adolf Hitler var bare 11 år, dronning Victoria var ennå på tronen og den britiske gjennomsnittslevealderen var 50 år da Lady Elizabeth Bowes-Lyon ble født 4. august 1900 på Glamis-slottet i Skottland, som har vært hennes adelige familiesete siden 1372. Det var her Macbeth ifølge sagnet drepte Kong Duncan. Elizabeth var det niende barnet i en søskenflokk på 10. Faren var jarlen av Strathmore. Ungdomstiden endte brått på hennes 14 års fødselsdag med utbruddet av første verdenskrig. Familien innredet Glamis til rekonvalesenssykehus for sårete soldater. Og etter som Elizabeth var for ung til å være sykepleier, satte hun seg fore å gi pasientene omsorg på andre måter. Hun gikk et par kilometer inn til landsbyen for å kjøpe sigaretter og liknende til dem. Hun skrev brev for dem, organiserte fellessang og serverte mat . Da krigen sluttet, vakte hun oppsikt i London som den mest attraktive av den nyeste kullet av unge sosietetsdamer. Kronprinsen, David, som senere ble kong Edward den 8, liknet en filmstjerne. Men det var kong George den 5.s nest eldste sønn, prins Albert, hertugen av York, alminnelig kjent som Bertie, som ble betatt av henne og fridde. Bertie var sjenert, stammet, hadde mindreverdighetskomplekser, depresjoner og jevnlige raserianfall, og Elizabeth avslo frieriet. Men han forsøkte igjen og igjen, helt til hun sa ja i januar 1923.

Måtte redde monarkiet

Slik hun hjalp soldatee under første verdenskrig, tok hun nå fatt på å hjelpe Bertie. Hennes sjarm lettet på Berties vanskelig forhold til sin far. Hun sørget for at han gjorde sine pusteøvelser for å bekjempe stammingen slik at han for første gang kunne holde en tale uten å føle seg ydmyket. Parets reise til Australia og New Zealand i 1927 ble en triumf og et vendepunkt for ham. Og britene gledet seg over parets to døtre, prinsesse Elizabeth og prinsesse Margaret Rose. Så da Berties storebror, David, som nå var kong Edward den 8., viklet kongehuset inn i den helt store krisen i 1936, ble det opp til Elizabeth og Bertie å redde monarkiet. George den 5. hadde en gang forutsagt at David ville bli en katastrofe. "Den gutten vil ødelegge seg selv på ett år når jeg er borte," hevdet han. Og han fikk rett. David forelsket seg i den amerikanske sosietetsdamen Wallis Simpson, som hadde to skilsmisser bak seg. Han abdiserte for å gifte seg med henne 11 måneder etter at han kom på tronen som Edward den 8. Bertie overtok tronen som George den 6. og Elizabeth sørget for at Wallis Simpson, som nå ble hertuginne av Wales, ble nektet titulering som kongelig høyhet. Den nye dronningen karakteriserte sin nye svigerinne som det laveste lave.

Nøt stor respekt under krigen

George den 6. kjempet, godt hjulpet av hustruen, for å gjenopprette kongehusets omdømme. Da annen verdenskrig kom, og Storbritannia stod alene i kampen mot nazistene, avslo dronningen å la døtrene evakuere til Canada med begrunnelsen: "Barna kan umulig reise uten meg, og jeg kan ikke forlate kongen, og kongen ville aldri forlate landet". Da tyske bomber ble sluppet over Buckingham Palace under Hitlers blitz mot London, avviste dronningen igjen å vri hender. "Jeg er glad for at vi ble bombet. For nå kan vi se Londons østkant i ansiktet," sa hun med henvisning til arbeiderkvartalene som var sønderbombet, mens befolkningen søkte tilflukt i undergrunnsstasjonene. Dronningen, som trente med skytevåpen i tilfelle tyskerne en gang skulle være så heldig å trenge inn hos kongefamilien, hjalp også til å holde folkets moral oppe med besøk på fabrikker, i fattigkvarterer og i utbombete byer, hvor hun ofte forbløffet mengden ved å gå like inn på dem og trykke hender. Hun var alltid kledd i stor stil av respekt for sitt folk og ble et symbol verden over på den britiske ukuelighet og kampvilje.

Presset datteren til ekteskap

Hitler forstod hennes betydning. Allerede i 1937 hadde han betegnet henne som "Europas farligste kvinne" da han hørte hvordan det franske folk beundret henne. I 1952 innledet hun en ny tilværelse. Da Bertie døde av lungekreft, og prinsesse Elizabeth besteg tronen, fikk moren sin offisielle tittel dronningmor. Hun forsøkte gjennom medier å kontakte sin døde ektemann og gled ut i bakgrunnen til sin nye rolle som kongelig ambassadør, kansler for University of London og protesje for hundrevis av veldedige organisasjoner og foreninger. Men først og fremst ble hun britenes bestemor, en posisjon hun snart har hatt i et halvt århundre. Bak kulissene bevarte hun imidlertid sin sterke innflytelse på kongefamilien. Hun forbød prinsesse Margaret å gifte seg med sin første store kjærlighet, kaptein Peter Townsend, og presset henne i stedet inn i det ulykkelige ekteskapet med Anthony Armstrong-Jones, Lord Snowdon. Kaptein Townsend hadde vært den avdøde kongens nærmeste medarbeider og betraktet av kongen som "den sønn jeg aldri fikk". Men han var oppe i en skilsmisse, og i dronningmorens øyne enda mer upassende da han tross alt var en av staben.

Bookmakerskjerm i stuen

Senere støttet dronningmoren prins Charles' ekteskap med Lady Diana Spencer for å unngå en rivalinne fra prins Phillips greske side av familien. Men Diana og dronningmorens forhold ble snart så spent at Diana omtalte dronningmoren som den øverste "spedalske i den kongelige spedalskkoloni" og unngikk å være i samme rom som henne. Beskrivelsene av dronningmorens harde sider, blir klemt ut gjennom ribbena i de mest seriøse delene av den britiske pressen midt oppi hyllestreportasjene i disse dager. Men de rokker ikke ved hennes posisjon som symbolet på stabilitet midt i de siste årtienes kongelige skandaler eller ved den beundringen folk føler. Da hun rundet 90 år, hadde hun fremdeles 118 offisielle opptredener å ta vare på i året. Men nå ses hun mest på galoppbanen, der hun vil se hestene sine i aksjon, selv om hun for det meste som en annen bookmaker følger dem på skjermene hun har fått installert i boligene sine for å holde øye med resultatene. Hun er jevnlig vertinne i flotte teselskaper og middager for de eldste overlevende i sin adelige vennekrets. Her blir det ikke spart på noe. Ryktet sier at hun drikker en flaske gin om dagen.

Familiens mest livsglade

Kongehuset har feiret henne i storstilte fester, og britene har hyllet henne i de største æresgardeoppvisninger og parader landet har sett på mange år. Som alltid er hun taus overfor mediene. Hun knyttet kongehuset og folket tettere sammen under krigen, og hun har bidratt mer enn noen annen til å holde på det britiske kongehuset i historiens blodigste århundre. Men hun forstår samtidig at litt distanse bidrar til mystikken som et kongehus også skal være omgitt av. Som 100-åring er dronningen fremdeles det medlem av den britiske kongefamilien som best evner å utstråle livsglede og fornøyelse, mens hun holder fast i verdigheten og tradisjonene. Jylland-Posten/Bergens Tidende