Mens antallet mennesker som sultet sank på 1980-tallet, begynte utviklingen på midten av 1990-tallet å gå i gal retning.

I fjor ble milliarden passert, og ved årsskiftet sultet 1,02 milliard mennesker, anslår FAO i sin årlige rapport om matvaresikkerheten i verden.

Mindre investeringer og bistand til matvaresektoren får hovedskylden for at stadig flere må gå sultne til sengs, og global finanskrise har i det siste fått utviklingen til å skyte ytterligere fart.

Drastiske tiltak FAO tror ikke at FNs tusenårsmål om å halvere fattigdom og sult innen 2015 vil bli nådd, dersom ikke drastiske tiltak straks settes i verk.

— Det må i økende grad settes søkelys på økt matproduksjon i kampen mot sult, mener FAOs generaldirektør Jacques Diouf.

— Sunn fornuft tilsier at jordbruket må prioriteres, men det motsatte har skjedd, sier han.

Mens 17 prosent av bistanden til fattige land i 1980 var øremerket jordbruksprosjekter, var andelen i 2006 falt til 3,8 prosent.

De siste tre årene har andelen igjen krøpet noe oppover, men den er på langt nær tilstrekkelig, mener Diouf.

Lave matvarepriser Lave matvarepriser har skremt private investorer fra å satse innen jordbrukssektoren, samtidig som en stadig større del av statlig bistand går til nødhjelp, gjeldslette og institusjonsbygging, konstaterer FAO-økonomen David Dawe.

Blant mange giverland og investorer hersker det også et inntrykk av at behovene er større innen andre økonomiske sektorer, ettersom stadig flere mennesker flytter til byene.

Mat må de likevel ha, og millioner av mennesker er de siste årene kastet ut i fattigdom og sult etter å ha mistet jobben som følge av den globale finanskrisen, konstaterer Diouf.

Akutte behov

30 land trenger nå akutt matvarehjelp, 20 av dem i Afrika, slår FAO fast. Flest sultne er det likevel i Asia og Stillehavsregionen, der 642 millioner mennesker har for lite mat.

I Afrika sør for Sahara sulter 265 millioner, mens 53 millioner mennesker i Latin-Amerika må gå til sengs med tom mage.

Diouf tror verdens ledere etter hvert har innsett at det trengs et krafttak i jordbrukssektoren i utviklingsland.

FAO-sjefen viser til vedtaket under G8-møtet i juli, der lederne i verdens største industriland ble enige om å bidra med 20 milliarder dollar, drøyt 110 milliarder kroner, i jordbruksbistand til fattige land.

Hvert sjette sekund 25.000 mennesker dør nå daglig som følge av sult eller av sultrelaterte årsaker i verden, rundt 18.000 av dem barn.

Mange foreldre tvinges til å holde barna hjemme fra skolen, og må prioritere bort klær og grunnleggende helsestell for i det minste å kunne gi barna ett måltid om dagen. Det er ikke nok til å holde sulten på avstand.

— Vi vet at det dør et barn av feilernæring hvert sjette sekund, konstaterer Otive Igbuzor i hjelpeorganisasjonen ActionAid International.

— Dette er en verdensomspennende krise som krever handling både fra utviklingsland og rike land, sier Igbuzor.

AJAY VERMA