En håndfull stemmer i Florida under presidentvalget i 2000 gjorde visepresident Al Gore til en taper.

Og George W. Bush til en etter hvert omstridt og kontroversiell politiker.

Gore valgte en slags selvpålagt eksil i hjemstaten Tennessee etter valgnederlaget og var i en lang periode utenfor det offentlige søkelys — selv om navnet hans dukket opp som mulig presidentkandidat for Demokratene i 2004, og det fortsatt spekuleres i om han vil stille opp i neste års valgkamp.

Det er spekulasjoner som vil øke i styrke de kommende dagene etter fredspristildelingen.

En talskvinne avviste fredag at Gore har planer om å stille opp, i likhet med tidligere budskap om det samme.

Men det er et faktum at 137.000 grasrottilhengere de siste ukene har skrevet under en oppfordring, og at en helsides annonse i The New York Times denne uken (pris 350.000 kroner, samlet inn i småbeløp) nærmest trygler den tidligere visepresidenten om å stille.

I eksil «gjenoppdaget» han miljøspørsmålene som han var så opptatt av som ung politiker. Boken og filmen «En ubehagelig sannhet» er blitt en internasjonal suksess som har gitt ham to Oscar-priser.

Han føler seg dypt beæret over Fredsprisen og har allerede gitt prisbeløpet til stiftelsen som arbeide for å skape bevissthet om klimautfordringene.

— Klimaspørsmålet er ikke et politisk spørsmål, sier han, men en moralsk og åndelig utfordring for menneskeheten.

Klimaeksperten Al Gore er omstridt i USA. I en fersk meningsmåling sier 31 prosent av de spurte at han ikke vet hva han snakker om.

Og skulle han forsøke seg på presidentnominasjonen synes sjansene små, med en oppslutning på ti prosent. Hillary Clinton hadde støtte fra 44 prosent, Barack Obama fra 17 prosent i en måling offentliggjort onsdag.