Nettorganisasjonens ferskeste kampanje er en mailaksjon for å få penger til å annonsere mot Omar al-Bashir i aviser i Sudans naboland.

Målet er at nabolandene skal hjelpe den internasjonale straffedomstolen, ICC, å få fatt i den sudanske presidenten slik at han kan stilles for retten og tiltales for folkemord. Nettorganisasjonen har på kort tid samlet inn om lag 100.000 dollar (vel 500.000 kroner) til formålet.

3,3 mill. medlemmer

Avaaz ble etablert for halvannet år siden, har vokst i imponerende tempo, og har nå 3,3 millioner medlemmer i 192 land. Nettorganisasjonen ble kjent i fjor via en annonsekampanje mot global oppvarming, formet som «G8 wake up call» til verdens ledere, og der filmversjonen ble premiert på YouTube. De oppfordret også medlemmene til «e-post bombing» av G8-lederne. Ved slike aksjoner bidrar Avaaz med adresser til aktuelle maktpersoner.

Avaaz betyr stemme eller sang på flere asiatiske språk, og nettsiden er nå tilgjengelig på 13 språk. Målet er å sikre at vanlige folks stemme blir hørt i viktige spørsmål, ikke bare politikere og andre beslutningstakere.

— Vi prøver å bygge en slags infrastruktur online som kan redusere gapet mellom den verden folk ønsker og den vi har, har en av grunnleggerne, Ricken Patel, uttalt til media.

Nødhjelp til Burma

Avaaz er inspirert av den amerikanske, demokratvennlige moveOn.org, som via nettet blant annet organiserte en stor hjelpeaksjon til ofrene for orkanen Katrina i New Orleans. Via samarbeid med uformelle kanaler og munker, fikk Avaaz inn nødhjelp i Burma før de store hjelpeorganisasjonene.

Organisasjonen tar også initiativ til globale demonstrasjoner. For eksempel under klimatoppmøtet på Bali i desember, der det også var norske avaazmarkeringer.

— Det interessante med Avaaz er jo at de begynner i andre enden. I stedet for å ha en sak og en organisasjon og så etablere en nettside, har denne organisasjonen flere saker, og bruker nettet på en ny og mer aktiv måte, sier BTs nettekspert Tor Erik Gregersen.

- Nettet i et nøtteskall

Han mener Avaaz er en naturlig følge av at internett har eksistert i såpass mange år. Og Gregersen tror unge aktivister i dag bruker nettet heller enn å trykke opp flyers og henge opp plakater.

— En global nettorganisasjon er jo nettet i et nøtteskall. Distribusjonsproblematikken forsvinner og tempoet er høyt. Men for å lykkes, er man enormt avhengig av oppmerksomhet. Nettbrukere er imidlertid notorisk utro, så det skal bli interessant å følge med på fortsettelsen, sier Gregersen.

Andre analytikere har påpekt at Avaaz og lignende organisasjoner er et signal på at vi er i ferd med å utvikle oss fra å være passive konsumenter til å bli aktive deltakere i det 21. århundret. Suksessen kan ha sammenheng med at tilliten til tradisjonelle politiske partier i vestlige demokratier er fallende. Avaaz oppsto i en periode der avmakten akselererte.

- Bra for demokratiet

Nettorganisasjonene er bra for demokratiet, for det gir flere folk en stemme. Og det er bra for likhetstanken, fordi det senker barrierene for å delta, mener Charles Leadbeater, som har skrevet bok om internett og kreativitet.

Noen spør seg imidlertid hva som vil skje om mer reaksjonære krefter blir like aktive og synlige på nettet. Hva om vi får aksjoner for dødsstraff eller rasistisk e-postbombing av verdens ledere?

Et annet ankepunkt mot nettbasert aktivisme er at budskapet forenkles og populariseres for å få flest mulig tilhengere på kortest mulig tid. Dessuten utelukker den folk uten pc.

I enkelte land kan det dessuten være farlig å demonstrere via nettet. Det fikk Ahmed Maher fra Egypt erfare. Etter at han i mai opprettet en støttegruppe for streikende fabrikkarbeidere på Facebook, skal han ha blitt torturert av myndighetene.