«Vårt mål er å skape en islamsk, eksemplarisk, avansert og sterk nasjon,» sa en nyvalgt iransk president i 2005 i sin takketale på radio.

Mahmoud Ahmadinejad, som til da hadde vært en forholdsvis ukjent borgermester i Teheran, hadde nettopp vunnet andre runde av presidentvalget, og han forsøkte å berolige opprørte iranere som helst hadde sett en mindre konservativ president.

Ikke lenger ukjent

Navnet Ahmadinejad er ikke lenger ukjent. Internt i Iran forbinder hans motstandere navnet med en president som på fire år har kjørt landets økonomi i senk, skapt et mer islamsk land med færre friheter og utenrikspolitisk har isolert Iran fra resten av verden.

Se hva unge iranske aktivister mener om Mahmoud Ahmadinejad

I Vesten blir navnet Ahmadinejad forbundet med en utfordrende linje om Irans atomprogram, fornektelse av Holocaust, en sponsor av terror og en av de største truslene mot stabiliteten i Midtøsten.

En forskjell

Da Mahmoud Ahmadinejad ble valgt, sa Hossein Shariatmadari, en nær venn av Ahmadinejad og redaktør for nasjonens mest konservative avis, Kayhan, i et intervju:

«Man vil uten tvil få merke en forskjell.»

Forskjellen er tydelig, men ifølge Ahmadinejad er det til Irans beste.

«Regjeringen har i den korte fire årsperioden, (da den har) tjent folket, oppnådd gloriøse resultater i interne og internasjonale anliggender. Resultater, som utvilsomt er et produkt av nasjonen. Vi ser i dag at nasjonen er full av glede, og nasjonens kapasitet i vitenskap, teknologi og politikk er blomstrende,» sa Mahmoud Ahmadinejad i en TV-duell for noen dager siden.

Verre for kvinner

Ikke alle er enige i den beskrivelsen av Iran.

Det er f.eks. ikke mye glede å spore hos Shahla Lahigi, fremtredende iransk kulturpersonlighet, forfatter og forlegger. Grepet om ytringsfriheten er strammet, og selv om det er skjedd noen få endringer, er kvinners forhold forverret under Ahmadinejad, mener hun.

– Regimets syn på kvinner er at de bør bli i hjemmet og være mødre – og ikke være en del av samfunnet. Vi har bl.a. ikke samme rettigheter som menn i forhold til skilsmisse og i forhold til å beholde barna etter en skilsmisse. Det har vært noen små forbedringer, men det er slett ikke nok, sier Shahla Lahigi.

Henretter barn

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har nettopp gitt ut en rapport om forholdene i Iran, og det er en rekke kritiske punkter.

Ifølge rapporten er minst 194 mennesker henrettet i år i Iran. Blant dem ere fem kvinner og tre mindreårige som ble henrettet for forbrytelser de angivelig hadde begått før de fylte 18 år. 140 mindreårige sitter på dødsgangen, og minst en person er steinet i år.

Ann Harrison, researcher på Iran og Midtøsten ved Amnesty Internationals kontor i London, peker på at flere av Irans handlinger er i strid med internasjonal lov.

– Situasjonen for mindretallet har alltid vært ille i Iran, men den er blitt verre under Ahmadinejad. F.eks. er det eksempler på store problemer for religiøse mindretall og for iranere som konverterer fra islam til kristendommen. Vi oppfordrer til at Iran overholder internasjonale spilleregler, sier Harrison.

Amnesty International bygger sine rapporter på lokale rapportører, for organisasjonen er ikke velkommen i landet, og Amnesty International får ikke visum.

Straffet etter valget?

Selv om mange iranere uttaler seg mot styret i disse dager, er de bevisste om at bruken av denne friheten kan bli straffet etter valget. Lokale forteller at det religiøse politiet holder seg i bakgrunnen, og at det ikke blir slått så hardt ned på «ulovligheter» som å holde i hånden på åpen gate i disse dager. Det vil endre seg igjen etter valget, tror mange, men håpet er at Iran vil bli mindre religiøst, sier lokale.

Økonomi i ulage

Iranerne håper også at landets økonomiske situasjon vil endre seg. Inflasjonen er over 25 prosent, og mange av Ahmadinejads lovede reformer om bl.a. privatisering er ikke gjennomført.

– Iransk økonomi er i svært dårlig stand, sier Mohammed-Hadi Mahdavian, økonomiekspert i det uavhengige instituttet for økonomi og internasjonal politikk, Ravand, i Teheran:

– Inflasjonen er skyhøy, og Irans økonomi har bare overlevd på grunn av de høye oljeprisene. Ahmadinejad har ikke hatt visjoner og erfaring til å føre en forsvarlig økonomisk politikk, og det har betydd at Irans økonomi er ødelagt, og at Iran har mistet en stor sjanse til å utnytte de høye oljeprisene til å bedre f.eks. landets infrastruktur og levevilkår generelt.

«Israel bør slettes ...»

Samme beskyldninger er kommet fra Ahmadinejads motkandidater , som også har beskyldt ham for å isolere Iran og arbeide mot iraneres ønske om å være en del av verden.

Iran er verdens første moderne teokrati, og selv om det reelt ikke er presidenten – men det religiøse Vokternes råd med ayatolla Ali Khamenei i spissen – som bestemmer Irans kurs, er det Ahmadinejad som har ført ordet.

Sjekk Ahmadinejads forhold til Israel

Det er han som i 2005 sa at «Israel bør slettes fra kartet». Det er han som flere ganger har sagt at Holocaust er et stort bedrag, og det er han som har understreket at Irans atomprogram utelukkende er til fredelige formål. Men det internasjonale atomvåpenbyrået IAEA forteller om problemer med å overvåke Irans atomprogram, og det skaper mistanke om at Iran er i gang med å produsere atomvåpen. Det internasjonale samfunnet har påført Iran sanksjoner for å få landet til å samarbeide, men det har inntil videre ikke hatt annen effekt enn en større polarisering mellom Iran og Vesten, vurderer kommentatorer som også peker på at Irans støtte til organisasjoner som Hamas og Hizbollah, som av flere vestlige land blir regnet som terrororganisasjoner, bare har gjort avstanden større.

Det ventes høy valgdeltakelse i fredagens valg, som blir beskrevet som en folkeavstemning om Ahmadinejads personlighet.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

SITTENDE PRESIDENT: Mahmoud Ahmadinejad stiller til gjenvalg.
RAHEB HOMAVANDI
PRESIDENTKANDIDAT: Mohsen Rezaei.
HASAN SARBAKHSHIAN
PRESIDENTKANDIDAT: Mir-Hossein Mousavi.
CAREN FIROUZ
PRESIDENTKANDIDAT: Mehdi Karroubi.
MORTEZA NIKOUBAZL