Det som for ettertiden vil bli hetende «Accra-erklæringen» beskriver en forsert økonomisk og politisk integrasjon på kontinentet. Kommisjonen og de andre AU-institusjonene skal styrkes, og det skal nedsettes en ministerkomité som skal utrede hvordan en unionsregjering kan etableres og hvilket forhold den skal ha til de nasjonale regjeringene.

Et viktig spørsmål som skal utredes er hvilken innflytelse en unionsregjering vil ha på den nasjonale selvråderetten.

DET ER LIBYAS STATSSJEF, oberst Muammar Gaddafi, som har vært den fremste pådriveren for dette prosjektet.

Det er ingen hemmelighet at det har vært motstand foran toppmøtet, som ble holdt i Ghanas hovedstad, Accra, denne uken. Motstanden skyldes bl a frykt for at kriser i Zimbabwe, Somalia og Darfur vil komme i bakgrunnen for dette prosjektet.

Nå er ikke tanken om en pan-afrikansk regjering ny. Det var Kwame Nkrumah, som ledet Ghana til uavhengighet i 1957, som først gjorde seg til talsmann for «Afrikas forente stater», men den libyske lederen, som nå beskriver seg selv som «soldat for Afrika» har lenge kjempet for å få dette debattert i AU.

ET AV DE STERKESTE argumentene for «Afrikas forente stater» er behovet for å styrke samarbeidet i AU.

Talsmenn for å gå videre i integreringsprosessen hevdet under toppmøtet at dersom det ikke snarest treffes tiltak for å styrke AU, kan unionen bli redusert til en prateklubb. AU må få lovgivende makt om kontinentet skal komme ut av krisene og problemene som mange afrikanske ledere ikke ønsker å konfrontere: Diktatur, menneskerettigheter, korrupsjon og fattigdom.

AU HAR ALLEREDE gjennomført en utredning av en regjering som omfatter hele det afrikanske kontinentet.

Den konkluderer med at en slik ordning kan være på plass i 2015. Og den peker på at etableringen av «Afrikas forente stater» vil oppfylle forhåpningene som lå i opprettelsen av «Organisasjonen for afrikansk enhet» (OAU) — forgjengeren til dagens Afrikanske union.

I mange afrikanske land er holdningen at det som vil bidra til å bedre Afrikas situasjon, i første omgang er regional integrering, og at dette er et nødvendig første skritt på veien til «Afrikas forente stater». Gaddafi avviser dette og hevder bl a at dersom kontinentet skal konkurrere effektivt i en globalisert verden, så kan landene bare samle seg under en felles regjering.

AU-TOPPMØTET har tatt det første skritt. Tiden vil vise om de kaster seg på det noen kaller «ekspresstoget til fremtiden» eller om «Accra-erklæringen» etter hvert blir lagt til protokollen. I første omgang må det avklares hvor mye selvråderett hvert enkelt land er villig til å avstå til en «overregjering».