ATLE M. SKJÆRSTAD

Nobelkomiteen gjorde et uvanlig og modig valg da den ga årets Fredspris til kenyanske Wangari Maathai.

Ikke bare ga komiteen Fredsprisen et nytt innhold og et bredere perspektiv, den sørget også for — antakelig ubevisst - den festligste tildelingshøytidelighet i prisens mer enn hundreårige historie.

FRA FØRSTE STRØK over strengene fra vår egen felehulder Susanne Lundeng via unge kenyanske Jambo-dansere, bosatt i Norge, og den italienske stjernetenoren Andrea Bocelli til bergens-kenyaneren Rhoda Acheng Ondeng svingte det i Oslos storstue. Fredsprisvinneren ga seg helt over da Ondeng gjorde sin egen vri på den programoppførte «gammel kenyansk folkemelodi» og fremførte en personlig hyllest til Maathai, noe som også fikk det til å «koke» blant de mange kenyanere og andre afrikanere i salen som satte sitt eget preg på arrangementet der de nesten heiet Maathai frem mens de viftet med små kenyanske flagg.

Underveis hadde både konge, dronning og kronprins latt seg rive med av Jambo-dansernes drivende rytmer og klappet taktfast med, så vi også ikke et øyeblikk Nobelkomiteens Sissel Rønbeck stjele seg til å klappe takten før hun begynte å lure på om dette gikk på komiteens verdighet løs.

OLE DANBOLT MJØS, Nobelkomiteens formann, sørget i sin tale til prisvinneren for å sette tildelingen inn i den nødvendige ramme. Han minnet om at det ikke er første gang komiteen, blant annet ved å trekke inn arbeidet for menneskerettigheter, har utvidet idealene og forutsetningene for prisen. Fra nå av er også arbeid for miljøet en vei til fred.

FREDSPRISVINNEREN selv etterlot ingen tvil om at hun vil bruke den autoritet prisen gir til å arbeide hardere for demokrati og mer rettferdige samfunn.

I sin tale utfordret hun spesielt afrikanske ledere til å bidra til å styrke det sivile samfunn og grasrotbevegelser som katalysator for endringer.

Rent umiddelbart og kynisk kan man si at «dette har vi hørt før». Men Wangari Maathai hadde i seg en ny kraft i forhold til slik vi opplevde henne på torsdagens pressekonferanse, og det var ingen tvil om at den lille, men hørbare, all-afrikanske kolonien likte det den hørte.

Maathai vil utvide sitt arbeid til andre land, blant annet gjennom Wangari Maathai-stiftelsen som hun har etablert for en del av de ni millioner kroner Fredsprisen er på - ifølge henne selv mer penger enn hun klarer å telle.

Jeg spurte hennes sjef, miljøvernminister Stephan Kalonzo Musyoka som nevnes som en kommende president i Kenya, om han ser for seg en større og mer innflytelsesrik politisk rolle for Maathai.

Han mente at dette bare er starten på en stor politisk karriere. Men han la til, mens vi gikk sammen fra Oslo Rådhus, at fredsprisvinneren antakelig vil tjene på å arbeide nært med de politiske systemer og ikke innta en for profilert opposisjonsrolle. - Da kan det raskt bli problemer, fremholdt han.

DET ER SAGT at tildelingen av Fredsprisen til Wangari Maathai åpner et nytt kapittel i Kenyas historie. Og kanskje er det symbolsk at den håndfaste tildelingen finner sted to dager før Kenya kan feire 41-årsdagen for sin uavhengighet. Og tildelingen kommer mindre enn ti år etter at kenyansk politi forsøkte å arrestere Maathai, anklaget for ulovlig politisk virksomhet.