De 26 stats— og regjeringssjefene som møtes her i Riga i dag våknet i går til nok en dårlig nyhet: To canadiske soldater var blitt drept da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften ved en ISAF-patrulje i Kandahar.

Dermed er de canadiske tapene kommet opp i 44 døde. Og NATOs ledere fikk en ny påminnelse om alt de har slitt med før toppmøtet - som om det var nødvendig.

Ingenting nytt om tropper

NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer sa på en ualminnelig kort pressekonferanse i går ettermiddag - han tillot tre spørsmål - at han ikke hadde noe nytt å melde om militære bidrag til Afghanistan. Ingen har meldt seg med flere styrker i siste liten, og det regnes som lite sannsynlig at noen vil gjøre det i denne omgang. Dermed mangler det fortsatt drøyt 2000 soldater i sør - i tillegg til helikoptre, fly og annet utstyr.

Heller ikke begrensningene som de aller fleste NATO-landene har lagt på hva deres egne styrker kan brukes til, ser ut til å bli myket særlig opp. Innstendige bønner fra NATOs øverstkommanderende, general James L. Jones, om å få disponere styrkene fritt over hele Afghanistan, har ikke hjulpet.

«Groteske» restriksjoner

Ingen behøver å tvile på at motviljen mot å sende flere soldater til krigssonen i sør vekker stor harme blant dem som nå tar støyten; Storbritannia, Nederland og Canada. Danskenes forsvarsminister Søren Gade sa i helgen at en del av reservasjonene er «groteske». Han var akkurat kommet hjem fra et besøk hos de danske soldatene i sør da han kom med utblåsningen.

Det er likevel lite trolig at NATO-toppmøtet blir noe oppgjør mellom medlemslandene.

En fiasko i Afghanistan vil være et veldig nederlag for hele alliansen, det er de fleste enige om. Lovnadene om å hjelpe Afghanistan til fred og fremgang har vært mange. Men en offentlig skittentøyvask her i Riga vil heller ikke akkurat styrke bildet av NATO som en samkjørt og slagkraftig organisasjon.

De fleste kritikerne har også innsett at harde ord uansett ikke kommer til å få land som Tyskland, Spania eller Italia til å sende flere tropper.

Mye kommer derfor til å handle om å samle seg og finne noe de faktisk kan være enige om.

Norsk styrke står utsatt

Generalsekretær Scheffer har allerede dempet presset på å oppheve begrensningene på styrkebruken. Nå snakker han om at alle ISAF-soldatene må kunne brukes fritt i krisesituasjoner. Det vil i realiteten ikke være noen stor endring. For Tyskland, som har vært ubøyelig på at deres styrker ikke skal stå andre steder enn i det relativt rolige nord, er slike kriseinnsatser greit også med dagens mandat. Det samme gjelder for Norge, som står i samme område.

Det er likevel verdt å merke seg at dersom NATO-generalene velger å flytte på flere soldater på denne måten, står de norske styrkene utsatt til: 280 nordmenn utgjør utrykningsstyrken (Quick Reaction Force) i byen Mazar-i-Sharif i Nord-Afghanistan. De skal komme til unnsetning på kort varsel dersom det oppstår problemer i det tyskkontrollerte området. Beredskapsfunksjonen gjør at nordmennene vil være et naturlig førstevalg også dersom soldater skal sendes sørover.

Norsk kjepphest

En av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens kjepphester ser ut til å få gjennomslag på Riga-møtet.

Helt siden hun inntok forsvarsdepartementet har Strøm-Erichsen (Ap) snakket mye om at den militære innsatsen må følges bedre opp med gjenoppbygging av veier, skoler og vannforsyning. Nå trekker mange frem akkurat dette, fra NATOs toppgeneraler til Tony Blair og Angela Merkel.

President Jacques Chiracs kontor sa i går at franskmennene ønsker seg en egen kontaktgruppe som skal koordinere innsatsen mellom NATO-landene, internasjonale organisasjoner og Afghanistans naboland.

Poenget om sterkere sivil innsats vil også finne veien inn i slutterklæringen fra toppmøtet - selv om amerikanerne ikke vil ha formuleringer som kan oppfattes som kritikk av den militære strategien i Afghanistan.