Noen av Herkulaneums innbyggere døde momentant da fjellet Vesuv begravde byen i gass, aske og lava i år 79 etter Kristus, sier italienske arkeologer etter en ny studie av 80 skjeletter. Kroppene er fra båthus på stranden ved foten av det eneste aktive vulkanske fjellet på det europeiske fastland. Ofrene ble den gang innhyllet i en sky av varme gasser og døde momentant i den intense heten. De rakk ikke engang å reise hendene i selvforsvar.

De to millioner menneskene som nå bor i skyggen av Vesuv har noe å lære av studien, sier forskerne til BBC News. Resultatene viser at varmen fra et stort utbrudd kan drepe momentant. Utbruddet er også dødelig på lang avstand, selv om det ikke er fare for å bli begravet av vulkansk aske.

— Menneskene på stranden lå i naturlige og avslappede stillinger, og viste ingen tegn til lidelse. Hittil har det vært trodd at alle ofrene døde av kvelning. Vi vet nå at hetebølgen tok noen av dem, sier Alberto Incoronato ved Federico II Universitetet i Napoli.

Når vulkanen eksploderte ble byene Herkulaneum og Pompeii begravd i en serie med skred av vulkansk aske. Mange av innbyggerne ble drept ved kvelning. Men ofrene i båthusene på stranden døde av hetebølgen som holdt omlag 500 grader celsius, skriver forskerne i tidsskriftet Nature.

Det siste store utbruddet med eksplosjoner og utstrømming av lava skjedde i mars 1944.(Origo)