Det mener seniorforsker Ulf Sverdrup ved ARENA-programmet, Universitetet i Oslo.

— Sveits valgte ikke avtalesystemet, det kom som en nødløsning etter at et knapt flertall i folket sa nei til EØS. Og hvis EØS-avtalen gir Norge et demokratisk underskudd, er de sveitsiske avtalene enda verre. Sveits kan ikke være med på å bestemme noen ting, mener Sverdrup.

— Men de kan la være å innføre EU-lover?

— I praksis skjer det nesten like sjelden som i Norge. I prinsippet kan også Norge la være, med vetoretten i EØS, sier han.

Sverdrup fremholder at EØS-avtalen er dynamisk, den utvikler seg hele tiden.

— Det er ikke bare snakk om nye regler. Ofte er det snakk om forbedringer av gamle regler. Sveits må forhandle på nytt hver gang de - eller EU - ønsker en endring. Det er veldig tungvint, mener seniorforskeren.

Han peker også på at EØS-avtalen gir norske bedrifter og borgere adgang til det indre marked med rettslig beskyttelse. Det finnes en domstol med appellmuligheter og det er nøye regulert hva EU kan legge ned av sanksjoner mot Norge.

Når det er sagt, medgir Ulf Sverdrup også at sveitserne har fått til et imponerende sett av avtaler på toppen av den gamle frihandelsavtalen.

— Det er ingen tvil om at avtalene, nå når de først er på plass, fungerer bra for Sveits som et alternativ til EU-medlemskap. De gir dem også muligheten til å beholde sine spesialiteter, som det direkte demokratiet, sier han.

— Kunne Norge fått et slikt avtaleverk?

— EU vil ikke si opp EØS-avtalen, det må eventuelt Norge gjøre. Hvis Norge sier opp en avtale EU mener er sjenerøs fordi Norge vil drive med mer proteksjonisme, er det et dårlig utgangspunkt, sier Ulf Sverdrup.

— Sveits har også en annen posisjon. De er historisk og geografisk sterkere integrert i Europa, mens Norge er utenfor.

— I tillegg har Sveits også en makt Norge ikke har?

— Ja. EU er avhengig av tungtransporten gjennom Alpene. EU trenger også et samarbeid med Sveits for å få til effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet, på grunn av de sveitsiske «bankhemmelighetene». Sveits har derfor en mulighet til å kjøpslå. Det blir ikke det samme med den norske oljen og gassen. Vi er like avhengige av å selge som EU er av å kjøpe, sier Ulf Sverdrup.

Han mener for øvrig at diskusjonen om forskjellige tilknytningsformer til EU er på en måte er overdreven:

— Ser du nærmere på EU-medlem Sverige, EØS-medlem Norge og utenforland Sveits, er det påfallende hvor likt lovverkene utvikler seg. Harmoniseringen skjer uansett, det finnes knapt forskjeller, sier Ulf Sverdrup.

Og for ytterligere å understreke likhetstrekkene: I et intervju med den sveitsiske avisen Tagblatt nylig, bekreftet EUs utenrikskommissær Chris Patten at Sveits vil bli avkrevd økonomiske bidrag til EU i samme størrelsesorden som de Norge nå forhandler om. Dessuten understreket Patten at det er grenser for hvor langt det bilaterale avtaleverket kan utvikles.