De libyske opprørerne må sikre kontroll med senteret snarest, sier den tidligere lederen Olli Heinonen for FNs atominspektører.

I forsøket på å skaffe seg et nytt og bedre forhold til Vesten oppga Muammar Gaddafi i 2003 forsøket på å skaffe seg atomvåpen. Dermed kunne han bryte den internasjonale isolasjonen.

Bekymring

Heinonen, tidligere sjef for Det internasjonale atomenergibyrået IAEAs inspeksjonsvirksomhet, nå tilknyttet Harvard-universitetet i USA, sier at Libyas anrikingsprogram for uran deretter ble oppløst. Materialer og dokumentasjon for hvordan man skulle utvikle atombomber, ble fjernet.

Den siste delen av Libyas høyanrikede uran trengte man lengre tid på å fjerne, men siste del ble fløyet ut av Libya i 2009.

— Men bekymringer for atomsikkerheten fortsetter å oppta oss, sier Heinonen, tidligere visegeneralsekretær i IAEA.

Radioaktivt

Ved det tidligere libyske forskningssenteret Tajoura lagres fortsatt store mengder atommateriale og lavanriket uran etter 30 år med forskningsvirksomhet.

— Det gjenværende materialet i Tajoura kan, hvis det ender i feil hender, brukes som ingredienser i en skitten bombe. Situasjonen ved Tajoura er uklar, sier han.

Det er kjent at det blant de libyske opprørerne er en del med klare sympatier for terrornettverket al-Qaida.

En såkalt skitten bombe er en kombinasjon av konvensjonelt sprengstoff og radioaktive stoffer. Eksperter betegner en slik bombe som usannsynlig og vanskelig å lage, men med potensielt store skadevirkninger mot liv og eiendom.

VILLE HA ATOMBOMBER: Muammar Gaddafis dager ved makten i Libya er trolig over. Han ga i 2003 opp forsøket på å skaffe seg atomvåpen, men en tidligere IAEA-inspektør advarer mot at det finnes materiale i Libya som kan brukes til en såkalt skitten bombe.
REUTERS / SCANPIX