Sjibanova er i Oslo for å ta i mot Andrej Sakharov-prisen fra Den norske Helsingforskomiteen tirsdag.

Den får Golos, som betyr stemme på russisk, for å ha gitt avgjørende og banebrytende dokumentasjon av maktmisbruk og juks under valgprosesser, ifølge komiteen.

Golos' avsløringer spilte en viktig rolle da et stort antall russere protesterte mot valget på nasjonalforsamling i desember i fjor, der partiet til daværende statsminister, nå president, Vladimir Putin, ble erklært som vinner.

Men observatørene kjemper en ujevn kamp. Det er svært vanskelig å nå fram i rettsvesenet med anklager om juks. Samtidig anklages motstanderne for å ty til skitne triks for å stanse dem.

— Det er komisk til det absurde, sier Sjibanova til NTB, og koster på seg et smil.

Politi på besøk

— I forkant av det regionale valget i oktober ble foreldrene og naboene mine oppsøkt av politiet. De spurte dem ut om min oppførsel, forteller hun.

Ikke alt er til å smile av. Frivillige valgobservatører får besøk av sikkerhetspoliti på jobben. Golos-medarbeidere mottar trusler på SMS, telefoner blir avlyttet, e-poster overvåket.

Ennå har ingen gjort alvor av truslene mot henne eller hennes medarbeidere.

— De vet at hvis de tyr til fysisk vold, blir det skandale. Da vil vi bruke nettverket vårt både nasjonalt og internasjonalt. Men det er jo mulig at det ikke stopper dem, medgir hun.

Et hyggelig tilbud

Anna Vasilevitsj, en av Golos' prosjektmedarbeidere, er et oppkomme av historier om overvåking. Hun forteller lattermildt om da hun trengte leilighet og kontaktet utleiere via internettelefonen Skype. Kort etter fikk hun en hyggelig SMS fra et ukjent nummer med tilbud om å leie en leilighet sentralt i Moskva til en rimelig pris. Da hun ringte opp og spurte den unge mannen hvordan han viste om henne, ble han svar skyldig.

Andre eksempler er mindre hyggelige. En kvinnelig medarbeider opplever at fremmede menn venter på henne utenfor jobben, og foreldrene hennes har fått telefoner der det hevdes at datteren bedriver sabotasje.

Vasilevitsj mener sikkerhetstjenesten FSB og den Putin-vennlige ungdomsgruppen Nasji står bak overvåkingen og truslene.

— De er så synlige. Det er så lett å oppdage hvem som står bak, sier hun.

Kjepper i hjulene

Golos er ikke alene om å bli utsatt for denne behandling.

— Hele menneskerettssektoren opplever press fra statens side. De bruker lover, skattekontroll og kontroller fra justismyndighetene, sier Sjibanova.

Kostbare TV-programmer som vises i beste sendetid, «avdekker» hvordan Golos arbeider som agenter for USA. Det er en del av propagandakrigen mot dem, mener organisasjonen.

En ny lov krever nå at organisasjoner som mottar støtte fra utlandet, registrerer seg som utenlandske agenter. Det nekter Golos, som mener bestemmelsen er i strid med grunnloven. Og Sjibanova tror ikke det ville hjelpe om de takket nei til pengestøtten utenfra. Myndighetenes mål er å begrense organisasjonenes virksomhet.

Solidaritet

Den norske Helsingforskomiteens leder Bjørn Engesland håper Sakharov-prisen kan skape økt oppmerksomhet om situasjonen for menneskerettsgrupper i Russland.

— Vi gir prisen til en russisk organisasjon som er under et sterkere press enn noensinne. Det er viktig å markere betydningen av det arbeidet de gjør og vise solidaritet med dem, sier han.

Prisen deles ut tirsdag. Da feirer Helsingforskomiteen sin 35-årsdag med et menneskerettsseminar.