Vi innrømmer det så gjerne: Vi har aldri før satt våre bein på en katteutstilling.

Men når 50-årsjubilanten Bergen Rasekattklubb BERAK trommer sammen til internasjonal jubileumsutstilling, blir nysgjerrigheten pirret nok til at vi i går formiddag dristet oss inn i ukjent katteland.

Katteverdenens E.T.

Turnhallen på Slettebakken er fylt til siste kattebur av rundt 200 katter, fra flere land og av 14 forskjellige raser: Maine coon, perser, norsk skogskatt, hellig birma, abyssiner, bengal, britisk korthår, burmeser, ocicat, cornish rex og devon rex, russian blue, sphynx, orientalsk korthår, siameser – og vanlig huskatt.

Noen smellvakre. Men også noen direkte stygge, synes vi. I ett av burene finner vi for eksempel tre rynkete katter med ører så store som tunnelåpninger.

– Devon rex og cornish rex, forklarer eier Anne Lise Torstensen fra Åsane.

Den ene har helt tydelig stått aller bakerst i køen da skjønnheten ble utdelt. Med et blekt, nærmest utvannet blikk, et bitte lite hode i forhold til den laaange kroppen, øyne på stilker, uthulede kinn, krøllete værhår, et gedigent underbitt og med en hjørnetann stikkende ut av kjeften formelig smiler den til oss når matmor hipser den ut av buret.

– Dette er en skikkelig kosegutt. «Misty» ble født altfor tidlig, og er nok blitt litt misformet på grunn av det, ja. Han likner i grunnen litt på E.T. Men han skal selvfølgelig ikke stilles ut, han er bare med for å holde de to andre med selskap. Jeg synes nå han er vakker, jeg – på sin særegne måte, sier hun på ekte myrsnipevis.

Nå ja...

Avslappet atmosfære

Vi rusler videre. Mange av de solide utstillingsburene er pyntet med silkeputer og avskjermende gardiner. De fleste har også medbrakte kosedyr, klorebrett, katteseng, mat— og drikkestativ og kattedo – for å gjøre det mest mulig trygt og hjemlig for den utstilte.

Faktisk hersker det en avslappet atmosfære i den store utstillingshallen. Ved burene sitter eller står lett henslengte katteeiere. De drikker kaffe fra termos eller cola fra automaten, spiser medbrakte matpakker, kikker i utstillingskatalogen, koser med kattene sine, tar seg en høneblund eller utveksler katteerfaringer med utstillingsnaboene.

Og kattene selv ser bemerkelsesverdig rolige ut. Noen stirrer riktignok nervøst ut av buret og skulle nok heller ønsket seg godstolen i heimen. Men de aller fleste enten sover, morer seg med favorittleken eller knasker medbrakt tørrfôr – og gir seg katten i hva de andre holder på med. Innimellom høres godlynte malelyder, når en eier vannkjemmer og børster, eller bare koser med gullet sitt. Prrr, prrr.

Ni liv

Kun oppe ved de seks dommerbordene er det en snev av hektisk aktivitet. Men det skyldes mer katteeierne og oppdretterne, enn kattene selv.

De førstnevnte står spente og venter på om sertifiseringer og klassebedømminger går i deres favør. Mens kattene gir dommerne mer eller mindre fritt spillerom. De firbeinte strekker velvilligst på både hals, bein og kropp, viser tenner og klør, pels og understell som om de ikke har gjort annet i hele sitt liv.

Men katter har som kjent ni liv å ta av. Og vi er ganske sikre på at i de åtte andre er ord som kattedommer, oppdretter og katteutstilling ukjente begreper.

Mjaaaoooooo...

EXCELLENT: Den franske dommeren Jannick Renault (til høyre) er full av lovord over den svenske abyssinerhannen CH S*Hjortronstigens Yngve, mens Yngve selv er mer opptatt av fjæren som matmor Charlotta Hamrén fraStockholm vifter med. FOTO: ØRJAN DEISZ