Mange er så sjuke at dei ikkje forstår at dei har behov for hjelp. Det opplyser den administrative leiaren for Forsvarets Veteranadministrasjon, oberstløytnant Jan Arnfinn Molberg, til Bergens Tidende.

Administrasjonen vart etablert 1. februar 2006. Det skjedde etter beinhard kritikk mot manglande oppfylging av tidlegare soldatar som sleit med problem som fylgje av det dei hadde opplevd under oppdrag ute.

— Stort behov

I tida som har gått etter opprettinga, er det etablert 14 lokale samlingspunkt der det blir halde møte ein gong i månaden for veteranar som har gjort teneste i operasjonar i Midt-Austen, Balkan og Afghanistan.

— Det har vist seg at dette tiltaket dekker eit stort behov. Det er bra oppmøte. Mange har behov for å snakke om dei oppdraga dei har vore med på, med folk som kan og forstår kva dei snakkar om, opplyser Molberg.

— Dei som kom heim etter avslutta oppdrag ute, hadde ingen kontaktpunkt. Avdelingane dei hadde tilhøyrt tidlegare var gjerne oppløyst og nedlagd. Ingen brydde seg om dei sjølv om dei hadde problem. Å sikte seg inn mot ei låg uføretrygd i ein alder av 32 år, er ikkje lett, seier Molberg.

— Regjeringa og forsvarsleiinga greip fatt i dette ved å opprette veteranadministrasjonen. Med det signaliserer ein at arbeidsgjevaren bryr seg. Det var heilt avgjerande for å sikre rekruttering av nye mannskapar, seier Molberg.

- Psykisk sjuke

— Vi bistår nå tidlegare soldatar med opplysningar om rettar dei har. Vi framskaffar dokumentasjon som dei treng. Mange veit ikkje at Statens Pensjonskasse er forsikringsselskap for denne gruppa. Mange veit heller ikkje korleis dei skal gå fram i NAV-systemet for å få den hjelpa dei treng. Mange er dessutan så psykisk sjuke at dei ikkje forstår at dei har behov for hjelp. Vi har difor også oppsøkt folk og formidla kontakt til hjelpeapparatet, opplyser Molberg.

Når dette er sagt strekar han sterkt under at dei aller aller fleste av dei som har vore i teneste i skarpe oppdrag ute greier seg bra og er heilt friske resten av livet. Han meiner å kunne seie at 95-98 prosent greier seg bra.

— Ja, deltaking i internasjonale operasjonar er som regel svært verdifull for den einskilde ved at det gjev erfaringar som er nyttig ballast for vidare yrkesliv. Det er mange med slik bakgrunn i toppstillingar i Noreg, seier Molberg.

Forsterkar problema

Samstundes vil Molberg ikkje underslå at ein må rekne med at vanskane for dei som får problem, vil auke som fylgje av at intensiteten i krigshandlingane aukar.

— Røynslene som danskane og amerikanarane har frå engasjementa dei har hatt på Balkan, i Irak og Afghanistan tilseier at behovet for hjelp til soldatane er blitt vesentleg høgare. Frå USA blir det nå rapportert at heile 18 prosent av soldatane som kjem heim frå krigen i Irak lid under PTS, posttraumatisk stress. I Danmark er ein nå oppe i nesten 10 prosent allereie. Det er høgt så tidleg når ein veit at problema og skadverknadane ofte først melder seg etter ei tid.

Afghanistan

— Er det då grunn til å vente ei tilsvarande tendens for norske soldatar med den utviklinga i krigshandlingar ein nå ser i Afghanistan?

— Eg vil ikkje uttale meg om Afghanistan spesielt. Men ut frå erfaring veit ein at faren for slike lidingar aukar med intensiteten i krigshandlingar. Er vi med i tøffare operasjonar og krigshandlingar er faren større for skadeverknadar enn om ein sit som observatør i eit observatørtårn, seier Molberg.

Heiko Junge