Tysklands utenriksminister har de siste ukene vært i hardt vær på grunn av sin fortid som militant aktivist og uklare utsagn om sitt forhold til mennesker som i dag stemples som terrorister. Nå rettes søkelyset mot Fischers politiske frender i Frankrike, der 68-lederen og EU-parlamentarikeren Daniel Cohn-Bendit har måttet svare for anklager om pedofili.

Bakgrunnen for anklagene og spørsmålene om Cohn-Bendits fortid er å finne i en bok den tidligere studentlederen selv har skrevet. Boken er funnet fram av Bettina Röhl, datteren til Baader-Meinhof-lederen Ulrike Meinhof, og hun har lagt utdrag av den ut på internett. Röhl har gjort både Fischer, Cohn-Bendit og resten av 68-generasjon til sine fremste fiender, og vil ha dem til å svare for sine handlinger.

I boken "Le grand bazar" skriver Cohn-Bendit, eller Røde Dany som han fortsatt kalles, om sin tid som barnehageonkel i en såkalt alternativ barnehage i Frankfurt midt på 1970-tallet.

Åpnet smekken — Det hendte flere ganger at ungene åpnet buksesmekken min og begynte å kile meg. Deres begjær skapte et problem for meg. Jeg spurte dem hvorfor de ikke heller gikk og lekte med hverandre og hvorfor de valgte ut meg. Men dersom de insisterte kjærtegnet jeg dem likevel, står det å lese i boken.

Disse linjene har skapt et voldsomt oppstyr i Frankrike og Cohn-Bendit er avkrevd forklaring på sin praksis. Han har bastant avvist at han var en sexovergriper og han har fått støtte fra foreldrene til barna som gikk i barnehagen.

— Det er avskyelig. Å påstå at jeg var for pedofili er galskap. Pedofili er en forbrytelse, seksuelle overgrep er noe man må kjempe mot, sier Cohn-Bendit, som likevel innrømmer at den tidens slagord var "forbudt å forby". Dette gjaldt også i forhold til barns seksualitet.

Stormen mot Cohn-Bendit er ikke bare et angrep på ham. Nok en gang har 68-generasjonen startet en loftsrydding, og flere innrømmer at sex med barn forekom og at slik praksis i noen tilfeller også ble forherliget.

Seksuelt oppgjør Den radikale avisen Liberation, et framstående talerør for den radikale bevegelsen på 1970-tallet, deltar aktivt i loftsryddingen, og tar også et oppgjør med egne holdninger til sexovergrep som kom til uttrykk i avisens spalter så sent som på begynnelsen av 1980-tallet.

— Kvinners frigjøring er uten tvil de siste 25 års fremste hendelse, og den foregikk ikke via dekreter. Det måtte overtramp og provokasjoner til for å nå dit i 1970-årene. Men debatten om barns seksuelle frigjøring førte dessverre til en praksis som i noen tilfelle var kriminell, skriver sjefredaktør Serge July.

Han får støtte av en framstående 68'er, forfatteren og journalisten Jean-Claude Guillebaud, som mener at pedofili etter 1968 i noen grad ble både forstått og rettferdiggjort. I likhet med tidligere ideologiske oppgjør innad i 68-generasjonen, vil han nå ha et oppgjør med den seksuelle frigjøringens skyggesider.

— Vi har hatt mot til ideologisk selvkritikk, men det har ikke vært tilfelle for den seksuelle revolusjonen. Dette liket er fortsatt i skapet. 68'erne på venstresiden må nå vise mot til å ta et oppgjør, sier Guillebaud.

NTB