De 51 landene som møttes på konferansen i San Francisco sommeren 1945 hadde det felles mål at verden måtte bli spart for slike katastrofer som det verden hadde gjennomlevd de siste seks år.

Men det tok ikke lang tid før FN ble helt handlingslammet på grunn av striden mellom vestmaktene og Sovjetunionen. FNs sikkerhetsråd ble ikke det kraftfulle organet som grunnleggerne hadde tenkt seg.

Krig og konflikter fortsatte også etter at FN ble grunnlagt med Kashmir, Midtøsten og Afrika som viktige stikkord. Da Nord-Korea angrep Sør-Korea i 1950 klarte FNs sikkerhetsråd å komme med en entydig fordømmelse av angrepet — fordi Sovjetunionen boikottet møtet.

Handlingslammelse

Under hele den kalde krigen var FN-organisasjonen og Sikkerhetsrådet preget av motsetningene mellom øst og vest. Likevel var "de blå hjelmene" representert i et utall fredsbevarende operasjoner i Asia, Midtøsten og Afrika.

Den blodige konflikten i Kongo på begynnelsen av 1960-tallet satte sitt preg på FN i mange år. Her gikk FN inn med store styrker i humanitært og fredsbevarende arbeid, men uten å lykkes.

FN har bare kunnet engasjere seg når partene selv har ønsket det. Derfor har fredsbevarende styrker under FN-flagget aldri vært stasjonert i Israel under den lange konflikten i Midtøsten.

UNIFIL-styrkene, som ble sendt til Libanon i 1978, måtte stasjoneres nord for den israelsk-libanesiske grensen, fordi Israel ikke ønsket FN-soldatene på eget territorium.

De første FN-observatørene ble sendt ut i 1948 - til Kashmir, der de fortsatt er stasjonert, over 50 år etter at konflikten startet. Faren med å sende FN-soldater til et konfliktområde er at de ikke nødvendigvis bidrar til en løsning, men bare overvåker en konflikt, som kan fortsette i det uendelige.

Første pris

FN er aldri tidligere tildelt Nobels fredspris, men flere av underorganisasjonene har fått denne æresbevisning. Både Verdens helseorganisasjon WHO og FNs barnefond UNICEF har fått fredsprisen, og det samme har FNs fredsbevarende styrker.

FN har plassert seg sentralt i kampen mot internasjonal terrorisme, og generalsekretær Kofi Annan vil at Sikkerhetsrådet skal være det sentrale organ i koordineringen av denne kampen.

Det er viktig at FN kommer på banen, fordi alle de rundt 190 medlemslandene skal ha et ord med i laget. Likevel er det de 15 medlemmene av Sikkerhetsrådet som blir tungen på vektskålen - med de fem faste vetomaktene i førersetet.

(NTB)