50 år siden revolusjonen

Et halvt århundre etter at Fidel Castro ledet en gruppe geriljasoldater til seier over diktatoren, lever den cubanske revolusjonen mot alle odds fortsatt videre.

Castro er selv blitt en gammel og syk mann som i februar overlot den formelle makten til sin bror Raúl, men revolusjonen har overlevd ti amerikanske presidenter, en kvelende boikott og en militær invasjon fra sin nærmeste nabo, samt kollapsen til Sovjetunionen i 1991 som rystet landets økonomi.

Bare i år ble Cuba på få uker rammet av tre store orkaner som førte med seg skader for 70 milliarder kroner. Blant annet ble 30 prosent av landbruksproduksjonen rasert.

Mottatt med jubel
Med de økonomiske realitetene som bakgrunn er det ikke lagt opp til store festligheter i forbindelse med 50-årsjubileet for revolusjonen 1. januar.

Fidel og hans våpenbrødre ble mottatt med stormende jubel da de på nyåret i 1959 kjørte inn i Havana etter at Batista var drevet på flukt.

Men det tok ikke mange måneder før den unge revolusjonen kom i konflikt med USA på grunn av nasjonaliseringen av amerikanske eiendommer.

Dermed vendte det nye regimet seg til Sovjetunionen. Som Sovjets eneste allierte på den vestlige halvkule endte Cuba med å bli en viktig brikke i den kalde krigen og isolert i store deler av den vestlige verden.

Bitterheten som de årene førte med seg, har aldri gitt seg. Mange av Castros motstandere og store deler av Cubas overklasse flyktet til Miami, der de har drevet en nådeløs kampanje mot revolusjonen. De fikk siden følge av nye bølger med flyktninger.

I perioder har de brukt terrormetoder som attentater og bombeangrep, men det viktigste våpenet har vært USAs embargo, som mange i dag mener bare har tjent til å gjøre revolusjonen mer stivbeint og forlenge Castros liv som leder.

Blandede følelser
50 år etter revolusjonen blir den sett på som en triumf av mange, og en tragedie av mange andre cubanere.

Tilhengerne legger vekt på at Cuba ble kvitt et brutalt tyranni og at de skarpe klasseskillene og den dype fattigdommen blant mange cubanere ble utryddet.

De hyller også goder som gratis utdanning og gratis helsestell, som førte til at analfabetismen ble utryddet og at Cuba i dag har like lang forventet levealder som og lavere barnedødelighet enn USA.

Motstanderne derimot peker på ettpartisystemets mangel på frihet og en skrantende økonomi som etterlater folk flest med lite utover det strengt nødvendige og med behov for omfattende fiksing, lureri og tyveri på jobben for å skaffe seg noen av livets goder.

På Cubas gater finner man at folk flest stadig støtter revolusjonen, ikke minst skole- og helsesystemet. Men mange er også sterkt kritiske til mangelen på forbruksgoder og de byråkratiske hindringene, ikke minst vanskene med å reise.

Opposisjon
Til et autoritært regime å være er det betydelig åpenhet. Folk er ikke særlig redd for å uttrykke kritikk, også mot Fidel, som de fleste, noen om enn motvillig, stadig beundrer for å ha stått imot den store naboen i nord i så mange år.

Selv om det er utbredt misnøye med mangt og meget, er det svært lite organisert opposisjon, utover noen bloggere og en gruppe kvinnelige slektninger av de 200 politiske fangene som i dag sitter i fengsel, de såkalte kvinner i hvitt, som hver søndag marsjerer gjennom Havanas gater.

Det kan selvsagt skyldes at det slås hardt ned på kritikk av kjernen i systemet, kommunistpartiet og ettpartisystemet. Men folk flest virker likevel mindre interessert i å kritisere systemet enn å ergre seg over de mange negative utslagene av et ufleksibelt system.

Anseelse i utlandet
Men i utlandet nyter Cuba stor anseelse, ikke minst i den tredje verden og spesielt i Latin-Amerika, der regimer selv langt til høyre har trosset USA og åpnet diplomatiske forbindelser med Havana. Nylig ble det dannet et nytt latinamerikansk forum med Cuba og uten USA.

Cuba har selv bidratt med bistand og militær hjelp til mange land i den tredje verden. Etter bidraget til frigjøringen i Namibia og Sør-Afrika regner Nelson Mandela seg som en nær venn av Fidel Castro. Til Venezuela har Cuba sendt titusener av leger, lærere og idrettstrenere i bytte for rimelig olje.