Det tidligere Øst-Tyskland fikk et brutalt møte med arbeidsløsheten. Ikke minst gjaldt det tekstil— og metallindustribyen Chemnitz.

I 1990 jobbet 80.000 i metallindustrien i denne byen i Sachsen sør for Berlin. I år er det 22.000 metallarbeidsplasser tilbake. Og svært lite nytt er skapt. Det største krakket kom annet halvår 1991, da til sammen 40.000 mistet jobben. Folk i Chemnitz hadde på dette tidspunktet knapt hørt om arbeidsløshet. Ingen hadde heller kompetanse til å hjelpe de arbeidsløse.

I all hast startet fagforbundet IG Metall organisasjonen Neue Arbeit Sachsen («Nytt arbeid Sachsen»), som opprettet flere lokalkontorer. Et av de mest vellykkede ble Neue Arbeit Chemnitz, som fikk hovedkvarter i det såkalte Otto-Brenner-Haus, oppkalt etter en fagforeningskjempe.

Doris Müller, som selv hadde mistet jobben, var en av dem som hev seg inn på det nye arbeidsfeltet: rådgivning for arbeidsløse.

I ti år har hun arbeidet ved rådgivnings- og aktiviseringssenteret, dels med lønnstilskudd herfra og derfra, dels på frivillig basis.

Hun blir pensjonist neste år, men fortsetter i jobben - nå helt uten lønn.

I går ble hun og andre ildsjeler grundig takket da Neue Arbeit Chemnitz feiret 10-års jubileum med vin og sächsische bratwurst. Lovordene kom tett fra politikere og representanter for arbeidskontoret. Og ikke minst fra mange nåværende og tidligere arbeidsløse.

— Innsatsen til Neue Arbeit Chemnitz er uvurderlig for byen. På denne måten forebygges og dempes sosiale problemer i stor målestokk, sier Chemnitz' kulturborgermester Barbara Ludwig (SPD) til Bergens Tidende.

Selv om arbeidsløsheten i Chemnitz ligger på skyhøye 18,5 prosent, og innbyggertallet er gått ned fra over 300.000 til knapt 260.000 på ti år, har Müller og hennes stab hjulpet tusener.

Nedslitte Otto-Brenner-Haus er også senter for mange mer eller mindre sosiale aktiviteter som PC- og internettkurs, turgåergrupper og keramikkverksted.

Neue Arbeit Chemnitz er en politisk kraft. Nå kjempes det blant annet mot flere av forslagene fra den såkalte Hartz-kommisjonen, en ekspertgruppe forbundskansler Schröder nedsatte for å få sving på arbeidsmarkedet.

— Vi er enige i at noe må skje. Men det kan ikke bare dreie seg om å stille større krav til arbeidsløse, samtidig som ytelsene reduseres.

Forslaget om å samordne trygd og sosialhjelp, for eksempel, fratar folk opptjente rettigheter og fører enda flere ut i fattigdom, sier Doris Müller.

fakta/arbeidsløshet

  • Fire millioner tyskere er arbeidsløse. Det utgjør 9,6 prosent av arbeidsstyrken, etter den vanligste utregningsmåten.
  • Forskjellene mellom vest og øst er store. 7,8 prosent er arbeidsløse i vest, mens de fem statene som før utgjorde DDR har 17,7 prosent arbeidsløse.
  • Tallene er bare hårfint lavere enn da Gerhard Schröder kom til makten i 1998. Han lovet da å få arbeidsløsheten ned til 3,5 millioner i løpet av perioden.
  • At tallene også stiger, gir sosialdemokratenes et stort problem i valgkampen.
  • Utfordrer Edmund Stoiber kan vise til at arbeidsløsheten i Bayern, der han regjerer, er på 5,9 prosent - lavest i landet.