Konflikten mellom Israel og palestinerne stikker dypt.

Det handler om oppgjøret etter første og andre verdenskrig, om stormakters innflytelse over området, og om oppblomstringen av jødisk nasjonalisme på 1800-tallet.

Men følelsesmessig, mytologisk og religiøst stikker røttene mye dypere.

For mange jøder, og deres mest innbitte kristne forsvarere, strekker røttene seg nesten 4000 år tilbake i tid, da Abraham ifølge Det gamle testamente flyttet med sin familie fra Mesopotamia til Kanaan. Abraham regnes som patriark og stamfar i både jødedommen, kristendommen og islam.

Myten om Det Lovede Land Ifølge Bibelen fikk Abraham og hans sønnesønn Guds løfte om at landet Kanaan skulle bli gitt til deres ætt. Bibelfortolkere kaller disse tekstbolkene for landløftetekstene.

— Man kan diskutere opp og ned om hva som er reelt og ikke i det gamle testamente, men historien om Abraham utspiller seg rundt år 1800 før Kristus, sier professor Hans Kvalbein ved Menighetsfakultetet.

Ifølge Kvalbein blir det bibelske Kanaan avgrenset av Middelhavet i vest, Jordan-elven i vest, Dan i sør og Be'er Sjeba i nord, det vil si Sinaiørkenen og området nord for Genesaretsjøen. Omtrent det som i dag omfatter Israel, Gaza og Vestbredden.

Abrahams sønnesønn Jakob, han som fikk navnet Israel, står sentralt i jødenes mytiske historie. I Første Mosebok kapittel 28 gjentar angivelig Gud det løftet han i sin tid ga Abraham:

«Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt.»

— Noen jøder vil ta dette bokstavelig og si at løftet gjelder til evig tid. Det har preget settlernes argumentasjon når de går inn og bosetter seg i områder de ikke har folkerettslig rett til, sier Kvalbein.

Muhammed dro om natten

  • Man må ikke henge seg for mye opp i de gammeltestamentlige løftene for å forklare konflikten, mener førsteamanuensis Dag Øistein Endsjø ved Avdeling for religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.

— Hva som skjer med Abraham, Jakob og Isak er viktig som myte, men historisk har det svært liten verdi. Likevel blir det religiøse aspektet veldig viktig i enkelte kretser på begge sider av konflikten, sier Endsjø.

For muslimenes del handler det blant annet om at selveste profeten Muhammed foretok en mytisk nattereise til Jerusalem og derfra til himmelen. Deretter ble al-Aqsa-moskeen reist på stedet hvor jødenes tempel en gang hadde stått.

Moskeen ligger i det israelskokkuperte, men fomelt palestinske øst-Jerusalem. Byen er derfor muslimenes tredje helligste sted.

— Grunnen til at fredssamtalene brøt sammen på tampen av president Clintons regjeringstid, var angivelig at Yassir Arafat (nå avdød, tidligere leder av PLO) nektet å gi opp tempelhøyden med al-Aqsa-moskeen. Men man må ikke la seg blende av det religiøse. Folkerettslig er det slått fast av domstolen i Haag at Gaza, Vestbredden og øst-Jerusalem er palestinsk land, sier Endsjø.

Snuste på Uganda

Den store folkelige bevegelsen for en jødisk stat dukket ikke opp før på 1800-tallet.

— Blant annet utviklet Teodor Herzl sionismen. Han spurte seg hvorfor jødene ikke hadde sitt eget land, slik andre folk hadde, sier Endsjø.

Flere andre land enn Palestina ble vurdert som hjemsted for jødene.

— Man var for eksempel i forhandlinger med Storbritannia om å skape en jødisk stat i Uganda. De var ikke så opptatt av Palestina da, forteller Endsjø.

- Mistet landet igjen

Likevel endte man til slutt på Palestina, Bibelens Kanaan, som jødenes land. Og tilbake i bibelfortolkningen mener Hans Kvalbein at jødenes rett til landet ikke var gitt evig, slik de ortodokse forfekter.

— Problemet var at hvis jødene ikke holdt seg til sin Gud, skulle forbannelsen ramme dem, og de skulle miste landet. Og de begynte jo å tilbe andre guder, sier Kvalbein.

Moses knuste som kjent steintavlene med de ti bud da det viste seg at folket begynte å tilbe en gullkalv istedenfor Gud. Og jødene ble ifølge Bibelen straffet med eksil.

Forestillingen om at jødene fikk Israel til evig tid er derfor feil, mener Kvalbein.

— Men fortsatt er det noen, spesielt blant våre konservative kolleger på Vestlandet, som mener at jødene har fått landet til evig tid av Gud, sier han.

Kvalbein mener de gamle bibelfortellingene har gyldighet i dag.

— Det er en egenart i den orientalske nasjonsforståelsen som de fører tilbake til stamfedre og profeter, personer som ikke er døde, de er samtidige og preger sine folk i dag.

Korstogene ble begynnelsen på en kjempekonflikt om landet, mener Kvalbein.

— De utviklet et hatforhold mellom arabere og kristne som spiller med i dag. Historien lever, sier Kvalbein.

Les også: Forhandler om våpenhvile i dag

(Saken fortsetter under bildet)

Opplevde hatforholdet

Hatforholdet fikk Ragnhild Hatleli fra Bergen oppleve på nært hold. Hun bodde tre år i Saudi-Arabia da mannen hennes jobbet der på 90-tallet.

— Ordet «Israel» finnes for eksempel ikke i det offisielle saudiarabiske kartverket, sier hun, og viser frem tre offisielle kart hun kjøpte der.

På det ene kartet er Israel merket opp med landegrenser, men ikke navngitt - i motsetning til alle andre land på kartet. På det andre kartet er byer, elver og landemerker i Israel navngitt - men ikke selve landet.

I det tredje kartet er området vi kjenner som Israel navngitt som «Palestine».

— Israel nevnes ikke og finnes ikke i Saudi-Arabia, sier Hatleli.

Fortsatt spørsmål om Midtøsten-konflikten? Se hva eksperten svarte i nettmøte.

Diskuter konflikten i kommentarfeltet nederst.

MENIGHETSFAKULTETET