Mens gatene i Gaza by ligger øde som følge av den massive luftbombingen, har israelere trukket inn i tilfluktsrom i frykt for at rakettene fra Gazastripen skal treffe tettbebygde områder.

Ingen av de 62 rakettene som ifølge militæret ble avfyrt onsdag, førte til dødsfall eller alvorlige skader, men to raketter landet i nærheten av atomreaktoren Dimona i Negev-ørkenen. Frykten øker for at angrepene skal få alvorlige følger.

38 sivile drept

En av rakettene landet dessuten ved byen Zicron Yakkov, så langt som 115 kilometer nord for Gaza. Også områder ved Tel Aviv ble truffet.

På den palestinske Gazastripen har angrepene allerede krevd 44 liv.

38 av ofrene er sivile, og ti av dem er barn, ifølge sykehuskilder.

De israelske angrepene hadde onsdag kveld vart i to døgn, men palestinerne ser ut til å måtte belage seg på enda verre dager.

— Vi har bestemt oss for å ytterligere trappe opp angrepene mot Hamas og andre terrororganisasjoner på Gazastripen, sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

550 mål

Det israelske militæret sier de har bombet 550 steder knyttet til Hamas, deriblant 60 plasser som brukes til rakettutskyting og elleve hus der sentrale Hamas-medlemmer bor. Stedene blir beskrevet som kommandosentre, ifølge Reuters.

Ifølge palestinske kilder er minst 25 hus enten lagt i ruiner eller ødelagt, men ikke alle tilhører militante palestinere.

Palestinske kirurger på det FN-dreve Shifa-sykehuset i Gaza by fortviler over at mange sivile er blant ofrene. Forholdene de jobber under er svært vanskelige, med mangel på alt fra sterile hansker til bedøvelse og medisiner.

Kirurgen Sobhi Skaik har jobbet ved sykehuset i over 15 år. Han beskriver de siste israelske angrepene som det verste han har opplevd.

— Det er ubegripelig hvor mange sivile som har blitt såret og drept. Det er begynnelsen på en ny krig, sier han til NTB.

Gilbert fikk nei

Den norske legen Mads Gilbert skulle gjerne stått side om side med Skaik ved operasjonsbordet, men FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA) sier nei. Situasjonen er for farlig. Fredag kom han tilbake til Norge etter å ha jobbet ved sykehuset i tre uker.

— Jeg har aldri sett det offentlige helsevesenet så ekstremt nedslitt og med så dårlig kapasitet. Det er en dyp krise i det offentlige helsevesenet i Gaza på grunn av den israelske blokaden, sier han til NTB.

Uventet raskt

Konflikten har eskalert i et tempo som overrasker forskerne.

— Partene er fanget i en krigsdynamikk, sier Marte Heian-Engdal, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Hun synes det er vanskelig å forstå den dramatiske eskaleringen av konflikten ettersom hun ikke kan se at noen av partene har noe å tjene på en ny storkonflikt. I stedet vil den ramme sivile palestinere hardt, noe som fort vil bli uspiselig for verdenssamfunnet, framholder hun.

Heller ikke kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets Høgskole tror partene har ønsket at konflikten skal eskalere.

— Slike konflikter har egen dynamikk. Det er typisk Israel å straffe palestinerne kollektivt. De bruker tunge midler, noe som fungerer ganske dårlig. Palestinerne reagerer, så kommer videoer av israelske soldater som banker opp palestinere, og så er man i gang, sier Gundersen til NTB.

- Ingen tidsbegrensning

Ifølge talsmann for det israelske forsvaret, Peter Lerner, vil angrepene fortsette til Israel er sikker på at Hamas ikke har flere våpen.

På spørsmål fra NTB om militæraksjonen «Operation Protective Edge» vil bli like blodig som offensiven i desember 2012, svarer han:

— Vi har større utfordringer i dag. Hamas har flere raketter enn i 2012, og disse er både mer presise og mer vidtrekkende, sier Lerner, som hevder at Hamas sitter på flere hundre slike raketter. (©NTB)