FRANK M. ROSSAVIK

Aubervilliers/Paris

Tunisieren kom til Frankrike for 30 år siden og har doktorgrad i økonomi. Likevel kan han bare jobbe på korttidskontrakter i franske skoler. Læreryrket er nemlig forbeholdt franskmenn.

— Alle jobber i det offentlige er forbeholdt franskmenn. Immigranter kan for eksempel ikke kjøre metroen i Paris, og heller ikke kontrollere billetter. Vi kan bare vaske gulvet - på kontraktsbasis, sier Hertelli.

Greier immigranter å skaffe seg en fast jobb i privat sektor, kan de søke fransk statsborgerskap.

— Men det er en langvarig og vanskelig prosess, som svært mange opplever så ydmykende at de prøver å greie seg uten, sier han. Drømmen om Paris

Det er sosiale forhold som skaper problemene, ikke religiøse motsetninger, mener Corinne Akli fra Algerie.

Hun har 13 års erfaring som protestantisk pastor i Paris-forstaden Aubervilliers som befolkes av en eksplosiv blanding av fattige arabiske immigranter og like fattige franskmenn med hang til å stemme høyreekstreme Nasjonal Front, pluss en be-tydelig jødisk minoritet. Nå er Akli ved kirkens hovedkvarter i Paris.

— Arabere som kommer til Frankrike får ikke ordentlige jobber. Dermed blir de fattige, og tvunget til å bosette seg på ste-der som Aubervilliers. Selve Paris blir fjongere og dyrere, ettersom kvartal for kvartal renoveres. Alle i Aubervilliers drømmer om å kunne bo i Paris. I praksis går strømmen andre veien. Stadig flere fattige immigranter og franskmenn må ut til forstedene fordi prisene skyter i været i Paris, sier hun.

Denne solskinnsdagen ser alt fredelig ut i forstaden, gatebildet er ikke ulikt sentrum av Brussel eller andre byer med stor immigrantbefolkning, det ser til og med pent og ordentlig ut. Og folk vi ser på gaten virker ikke påfallende fattige.

- Overkjørt av politiet

Akli smiler av vårt førsteinntrykk. Hun trivdes for så vidt i Aubervilliers, men forsikrer at kommunen med 66.000 innbyg-gere ikke har sitt rykte uten grunn.

— Hver søndag kunne jeg ha 100 mennesker til gudstjeneste, alle alminnelig velkledde. Men bare fem av dem ville eie sin egen bil, og bare to eie boligen de bor i, sier hun.

Volden er også høyst nærværende. Hver gang det har vært et innslag på tv om konflikten i Midtøsten, tas saken videre til Aubervilliers gater. Unge arabere angriper den jødiske minoriteten.

— Heldigvis tar jødene aldri igjen, så det er sjelden noen mister livet, sier Akli.

Og så sent som 1. april ble en immigrant drept av politiet. Gutten kjørte moped i Aubervilliers uten hjelm, og drev dessuten et gatesalg politiet fant mistenkelig. Jakten endte med at mopeden veltet. Den offisielle versjonen er at gutten døde av ska-dene han fikk i fallet. Vitner hevdet politiet kjørte over gutten etter at han falt. Dermed eksploderte Aubervilliers. 15 biler ble satt i brann.

Kalles forræder

— Paven døde dagen etter, heldigvis, så slapp vi noe særlig medieoppmerksomhet for en gangs skyld, sier Corinne Akli. Hun ble født i Algerie. Moren er fransk katolikk, faren algerisk protestant fra en familie som ble omvendt av engelske mi-sjonærer enda et slektsledd tilbake. Selv trosset Corinne foreldrenes formaninger, og utdannet seg til prest i Sveits.

— Hvordan er det å være protestantisk prest fra et muslimsk land?

— Både - og. Jeg er blitt kalt «forræder» av arabere. Men i det sosiale arbeidet på et sted som Aubervilliers er det en klar fordel å være en kvinnelig prest, det gir meg tross alt en autoritet også i muslimske miljøer, sier Corinne Akli. Mens hun bodde i Aubervilliers var hun med på å drive et av de mest vellykkete sosiale prosjektene: «Gatelærerne» had-de ansvar for å lokalisere vanskeligstilte barn og sørge for at de fikk praktisk hjelp, blant annet med skolearbeidet.

Medias ansvar

Hun mener vår tids store debatt, ofte kalt «islam i Europa», føres på tvilsomme premisser. Problemene i Europas byer handler om sosiale forhold og utviklingsnivå, ikke religion. Alle religioner har progressive og intelligente ledere, og andre som ikke er det. Men perspektivene må ikke tapes av syne, understreker Akli.

— Nylig ble en imam utvist fra Frankrike fordi han hadde kommet med kvinnediskriminerende ytringer. Kristne prester kan si ting som er minst like ille uten at noen reagerer. Men i ytringsfrihetens hjemland har altså imamer ikke ytringsfrihet.

— Folk må trekke pusten og senke skuldrene, ikke la det som skjedde 11. september kaste all sivilisasjon over bord. Ikke minst har mediene et ansvar, oppfordrer Corinne Akli.

— Det er plass til alle. Det behøver ikke være konflikter mellom folkegrupper. Det som trengs er en bedre organisering av samfunnet, legger hun til.

FÅR IKKE JOBB: Forstedene til Paris, banlieu'ene, er beryktet for dyp fattigdom, etniske konflik-ter, vold og annen kriminalitet. I Aubervilliers er det bl.a. mange fattige, arabiske innvandrere. - Det er sosiale forhold som skaper problemene, ikke religiøse motsetninger, mener Corinne Akli.<br/>Foto: JUHA ROININEN