EVA PLESNER

Angelina Liah er 17 år og nettopp begynt i første klasse på grunnskolen i Leer.

Den nesten 1,80 høye, langbente jenten strittet voldsomt imot, for hun synes det er temmelig pinlig å skulle på skolebenken sammen med små, seks år gamle klassekamerater. Men i forrige uke vred storebroren armen om på henne: Hvis du ikke begynner på skolen nå, vil jeg ikke se deg mer, og du må ikke lenger vente hjelp fra meg, lød den kontante beskjeden.

Siden Angelinas far ble drept i borgerkrigen i 1996, har storebroren vært familiens overhode, og den unge jenten hadde ikke annet valg enn å bøye seg.

Ikke så ille ...

Etter en uke i første klasse innrømmer hun at det kanskje ikke er så ille likevel. Først og fremst er hun lettet over at det er flere andre tenåringer i klassen. Titusenvis av barn og unge har akkurat som henne fått skolegangen ødelagt av den 22 år lange borgerkrigen, og nå prøver de heldigste å vinne det tapte tilbake.

At det er et enormt privilegium å komme på skolen, er Angelina klar over. Flertallet av Sør-Sudans barn får aldri den sjansen, og særlig ikke jentene.

Angelina blir til og med undervist på en ordentlig skole av utdannede lærere. Leer ligger i den oljerike Unity State i det nordlige Sør-Sudan og har både grunnskole og gymnas.

Flertallet av Sør-Sudans byer er uten skolebygg. Enten fordi det aldri har vært noen, eller fordi den liksom sykehus og kirker er utbombet. I stedet foregår undervisningen under et tre eller i et telt, og lærerbestanden består mest av frivillige som ofte selv bare har tre-fire års skolegang bak seg. Flesteparten av de utdannede lærerne flyktet under borgerkrigen, og det er de færreste som er vendt hjem.

Hjem som lærer

Men i landsbyen Serimon en times kjøring fra Sør-Sudans hovedstad Juba vendte Lado Hillary hjem for fire måneder siden og har etablert en skole.

Serimon ble flere ganger forvandlet til en blodig slagmark under den 22 år lange borgerkrigen, og innbyggerne ble drevet på flukt av vekselvis opprørsbevegelsen SPLA (Sudan Peoples Liberation Army), den sudanske hær og private militser, støttet av regimet i hovedstaden Khartoum. Nå er mange vendt tilbake fra flyktningtilværelse i Etiopia, Uganda, Kenya og Khartoum, og Lado Hillary har seks frivillige, uutdannede hjelpelærere samt 270 barn under sin kommando i den nye skolen.

Barna er fordelt på fem forskjellige klassetrinn, som holder til under hvert sitt skyggefulle peta-tre, og en fredag formiddag underviser Lado Hillary 34 barn i førsteklasse i regning. De er i alderen fra 6 til 14 år og har som ledd i undervisningen ryddet buskaset under enda et tre for å lage plass til en ny barnehageklasse. Nå sitter de på bakken og skriver av regnestykker i heftene sine. Bøker er det ingen som har, men lærerne er utstyrt med lærebøker, tavle og kritt.

Vil på ordentlig skole

Mens Lado Hillary kontrollerer oppgavene forteller John Lugara (9) at han håper en gang å få gå på en ordentlig skole, med klasserom, bøker og alt.

— Her i regntiden er det mange dager vi ikke får undervisning, fordi det regner for mye, sier han. - Det er ergerlig, for jeg liker godt å gå på skole.

James Benson Joma er hjelpelærer. Med seks års skolegang bak seg er han en av de best utdannede i Serimon.

— Jeg føler det er min plikt å gi mine beskjedne kunnskaper videre til barna, så de en dag kan bli flinkere enn meg, sier han.

De seks døtrene hans går alle på skolen under treet og han håper å få dem inn på gymnaset i Juba. Men sjansene er små. Mindre enn én av 100 jenter i Sør-Sudan fullfører åtte års grunnskole.

— Hele vår fremtid avhenger av at det lykkes å få jentene til å utdanne seg, sier Helen Maya John i sitt provisoriske kontor i Juba. Hun er leder av undervisningsdepartementets avdeling for jenters utdanning i Sør-Sudan. - Opplyste og utdannede kvinner gir kunnskapene sine videre til hele familien og oppdrar barna sine til å utdanne seg, mens mennene bruker sin utdanning til å kjøpe seg makt og statussymboler.

Medgift

— Et av problemene er at familiene vil ha sine døtre gift så unge som mulig. Jo yngre de er, dess sikrere er det at de er jomfruer, og dess flere stykker kveg eller geiter innbringer de i medgift, sier Helen Maya John.

Det øker også en ung bruds pris betraktelig hvis hun er utstyrt med en lang hals, gode og sunne tenner samt kraftige, sterke ben.

— Vi er oppe mot sterke og seiglivede stammetradisjoner, sier Hele Maya John og forteller at hun selv er fra muru-stammen, der alle verdier gjøres opp i geiter. I de store dinka- og nuerstammene regner man i kveg.

— Men det er håp, mener Helen Maya John. - Vi begynner å se eksempler på at utdanning bringer brudeprisen i været. Det er i ferd med å gå opp for folk at kvinner som har gått på skole, bringer sunnhet til familien, fordi de har lært om hygiene, og det er lengre mellom skilsmissene fordi de har lært å argumentere og lytte i stedet for å rope og skrike. Slikt teller, for ved en skilsmisse må brudens familie betale tilbake like mange stykker kveg som den fikk ved inngåelsen av ekteskapet.

Flemming Weiss Andersen © FWA
Flemming Weiss Andersen © FWA
Flemming Weiss Andersen © FWA