ATLE M. SKJÆRSTAD

Summen av tallene i tittelen er 538.

Det er identisk med antall valgmenn som skal velges i det amerikanske presidentvalget om vel to uker. Den som får 270 valgmenn er sikret presidentvalget.

Bush: 257

Kerry: 243

«I spill»: 38.

Dette er et av de mange analyser som nå dukker opp på internett. Ingen analyser har nøyaktig det samme resultat, til det varierer de enkelte analyseinstituttenes beregningsmåter for mye.

Men de 38 «usikre» i denne analysen kommer fra bare tre delstater. Og 27 er hjemmehørende i Florida.

Det vi kan slå fast, på basis av denne analysen, er at det igjen går mot et meget jevnt valg om hvem som skal styre USA de neste fire årene. Men det er antakelig også den sikreste konklusjon som kan trekkes.

UTFALLET AV FLORIDA-VALGET kan i likhet med for fire år siden bli det store spenningsmomentet også denne gangen.

Og det kan bli det som avgjør.

Inntil for få dager siden, syntes det som om Bush var i ferd med å hente hjem en sikker seier. Men med et slag — muligens på grunn av de to siste fjernsynssendte presidentdebattene - er Kerry igjen oppe i ryggen på Bush, i noen målinger i ledelsen. Tendensene er så sterke at samtlige analyseinstitutter jeg har vært innom de siste to-tre dagene, nå har flyttet Florida fra «Fordel Bush» til status som «Vippestat».

At stadig flere øyne igjen rettes mot Florida, har dessuten sammenheng med illevarslende meldinger om at det kan bli «krøll» med opptellingen av stemmene. I flere valgkretser har man ikke fått testet de elektroniske stemmemaskinene, noe steder skyldes det på uværet som har hjemsøkt solskinnsstaten de siste ukene har ført til at datamaskinenes servere har brutt sammen, men det er også kommet frem at dersom det blir behov for omtelling av avgitte stemmer, så er maskinene ikke programmert for dette.

Og hva vil man så gjøre om det skulle skje at det blir tvil om valgresultatet, og det er behov for å kontrollere avgitte stemmer?

Ja, si det ...

At det åpner for påstander om valgfusk og annen halloi, er det vel neppe tvil om.

NÅR DETTE ER SAGT, kan det også være verd å trekke frem at John Kerry i den samme perioden har «vunnet» tilbake delstatene New Jersey og Maryland. To delstater som Kerry «normalt» skulle ha hatt i lommen, men der presidenten - i meningsmålingene - har gjort det meget godt i tiden etter Republikanernes landsmøte.

Dette er en utvikling i tråd med det bildet som er i ferd med å danne seg, om at John Kerry har styrket sitt kandidatur.

Spørsmålet er om det er nok.

En rullerende måling fra Rasmussen Reports viser for det første at USA er delt sånn noenlunde på midten i spørsmålet om hvem man foretrekker som landets president.

Dernest viser den at Bush har etablert seg på et høyere nivå i velgeroppslutning enn utfordreren. Til nå i oktober har presidenten stabil støtte fra 47 - 49 prosent av velgerne, mens tilsvarende tall for Kerry er 45 - 46 prosent. I «vippestatene» står de to likt: 47 - 47.

Et funn som taler til Kerrys fordel er at færre velgere nå oppfatter ham som «venstrevridd». I praksis skulle det bety at republikanerne ikke har nådd frem i sin kampanje om at Kerry er en «uansvarlig radikaler».

Felles for de to kandidatene er at de henter sin sterkeste støtte på ytterfløyene i sine respektive partier, mens Bush har en sterkere støtte blant uavhengige velgere enn Kerry. Men samtidig er det i denne velgergruppen at den så omtalte tredjekandidaten Ralph Nader kan gjøre seg gjeldende. Og det er fortsatt dagens visdom at de stemmene Nader rasker med seg - antakelig rundt 2 prosent - vil bidra til at Kerry ikke kommer foran Bush.

Og så er det dette da at mye av støtten til Kerry er negativ. Folk som sier at de vil stemme for Kerry, opplyser at de gjør det fordi de vil bli kvitt Bush, ifølge den store velgerundersøkelsen til PEW Research Center.

PÅ VEI: John Kerry møtte sine velgere i Wisconsin fredag.
REUTERS
SEIERSSIKKER: George W. Bush møtte fredag tilhengere i Iowa og Wisconsin før han returnerer til Washington.
REUTERS