For en gammel krok på 89 år tar det litt tid å krysse Karl Marx-Allée, den brede paradegaten gjennom Øst-Berlin, med prangende, moderniserte Stalin-blokker på geledd på begge sider kilometervis østover fra Alexanderplatz. Men vi har tid til å vente, og heldigvis har Giertrud Stärke hjelp både av en stokk og av sin 17 år yngre søster, 72 år gamle Monika Heuer.

— Vi er ekte berlinere, ur-berlinere, erklærer Monika Heuer til Aftenbladet.

— Og vi var lykkelige den dagen Muren falt. Siden har det gått oss godt, vi har kunnet reise hvor vi ville og kjøpe det vi ville, så sant vi har hatt penger. Og nå har vi gode pensjoner, konstaterer søstrene.

Feiring

Selvsagt skal de feire 25-årsdagen for Murens fall. Selve dagen er i dag, men allerede i flere dager har forberedelsene vært underveis, med konserter, minnemarkeringer og andre jubileumsarrangementer rundt om i Berlin. Langs hele strekningen der Muren delte Berlin, ble det fredag satt opp lysende ballonger fylt med helium, og ved selve festmarkeringen i kveld skal de alle slippes opp i luften samtidig.

Et skår i gleden kan bli en fire dager lang streik på tog og bybaner, varslet av det tyske lokomotivførerforbundet, som er misfornøyd med at det statlige jernbaneselskapet Deutsche Bahn ikke vil forhandle om en egen tariffavtale for andre yrkesgrupper enn lokførerne. Men jubileumsfeiring blir det nok i alle fall.

Skammens dag

Ekte berlinere: Søstrene Monika Heuer og Giertrud Stärke er ekte berlinere, og var lykkelige den dagen Muren falt. Her krysser de en av gatene som har beholdt navnet fra DDR-tiden: Karl Marx-Allée.

Var 9. november 1989 en lykkens dag, var 13. august 1961 en skammens og skjenselens dag, da det kommunistiske regimet i Øst-Tyskland (DDR) begynte byggingen av den 45 kilometer lange muren som skulle dele Berlin i to og skille familier og venner fra hverandre i 28 år, slik hele Tyskland var delt i to vidt atskilte stater i en mørk parentes av Europas historie.DDR-regimets begrunnelse for å bygge muren var å beskytte landets innbyggere mot det de kalte «fascismen» i vest, men den virkelige hensikten var å forhindre at befolkningen i øst flyktet til vest.

Søstrene Giertrud Stärke og Monika Heuer husker selvfølgelig godt de dramatiske dagene i august 1961: — Det var en forferdelig tid. Vi hadde en søster i Hamburg og en bror i Frankfurt, og etter at Muren ble bygd, kunne vi jo ikke ta kontakt med dem. Etter Murens fall i 1989 kunne vi heldigvis samle familien igjen, sier de to.

Andre mistet ikke bare kontakten med familiemedlemmer, men livet. Flere tusen mennesker prøvde å flykte over Muren de årene den sto, og 136 av dem mistet livet i flukten, oftest skutt av DDRs grensevakter. «Skammens mur» bærer sitt navn med rette.

Turistmål: De restene som står igjen av Berlin-muren, er populære turistmål, spesielt i disse dager.

Noe for tiåringerFor et par generasjoner tyskere som opplevde den kalde krigen og disse dramatiske begivenhetene på kroppen, sitter følelsene de skapte fremdeles dypt i sjelen. Men hvordan formidle erfaringene videre til yngre generasjoner? Hvilket forhold har unge tyskere til fortiden og til minnemarkeringen i disse dager?

De får i alle fall høre om og lære historien ganske tidlig. Ved East Side Gallery, en gjenværende stubb av muren nær Ostbahnhof som kunstnere har fått dekorere, treffer vi en skoleklasse tiåringer fra Löcknitz Grundschule i Berlin, med lærer Ines Reissing i spissen.

— Vi lærer dem litt både om selve begivenhetene og om bakgrunnen, om Gorbatsjov og om DDR, og så har vi lest en bok, en roman, om perioden, sier læreren.

Ti år gamle Burak husker noe fra romanen som har gjort inntrykk: - Det var en gutt i øst som fant en flaskepost fra en jente i vest, og så møttes de ved Mögelsee, forklarer han. Nettopp - atskillelse og gjenforening, det er jo hva det handler om.

Det er mange som vil ta en titt på Muren igjen i disse dager, både ved East Side Gallery og ved det offisielle minnesmerket for Muren ved Bernauer Strasse. Mange turister, også av det offisielle slaget. Da Aftenbladet besøkte minnesmerket torsdag, dukket plutselig Colombias president Juan Manuel Santos opp med et stort følge. En visitt ved Muren er naturlig under et statsbesøk i Berlin i disse dager.

Til værs: Langs hele strekningen der Muren sto, er det satt opp ballonger som skal fylles med helium, belyses og sendes til værs i kveld.

Skillet viskes vekkI Bernauer Strasse treffer vi også David Müller fra München, som studerer lingvistikk i Berlin. Hvilket forhold har hans generasjon til denne delen av fortiden?

— Jeg er født i 1994 og har altså ikke opplevd noe av dette selv, bare hørt fortellinger om det. Derfor har jeg heller ingen sterke følelser i tilknytning til det som skjedde, men jeg skjønner jo at det er en svært viktig del av historien vår. Og for dem som opplevde alle de dramatiske begivenhetene og den vanskelige tiden, betyr denne delen av historien selvfølgelig mye mer personlig. For dem er det nok fremdeles et skille mellom øst og vest, også mentalt, mener studenten.

— Hva med din egen generasjon? Føler dere også skillet?

— Nei, for oss er det ikke viktig. Jeg kunne godt tenke meg å arbeide i øst når jeg er ferdig med studiene, sier David Müller.

Der har han nok mange med seg. En undersøkelse som nylig ble offentliggjort i nyhetsmagasinet Der Spiegel, viser at et klart flertall av tyskere mellom 16 og 29 år mener at det er mer som forener øst- og vesttyskere enn hva som skiller dem, og at skillet mellom nord og sør i Tyskland faktisk er viktigere enn skillet mellom øst og vest.

Et viktig vendepunkt er det kanskje også at utvandringen fra øst mot vest nå er stanset: I 2012 var det for første gang siden gjenforeningen omtrent like mange som flyttet fra Vest- til Øst-Tyskland som omvendt. Særlig unge vesttyskere har få motforestillinger til å flytte østover, spesielt til byene.

Vellykket: - Den tyske gjenforeningen har i det store og hele vært vellykket, sier idéhistoriker Kjetil Jakobsen, som er gjesteforsker ved Humboldt-universitetet.

Vellykket gjenforeningFortsatt henger de østlige delstatene noe etter de vestlige økonomisk, det har tatt lang tid å komme seg etter kollapsen rundt 1990. Men de ligger ikke så langt etter som før: — Det østlige Tyskland ligger økonomisk nå på gjennomsnittet i EU. De er omtrent som Frankrike og Italia, et normalt velstandsland, sier Kjetil Jakobsen. Han er idéhistoriker og gjesteforsker på Nord-Europa-instituttet ved Humboldt-universitetet i Berlin, hvor han har bodd de siste fire årene.

— Økonomisk sett har altså den tyske gjenforeningen i hovedtrekk vært vellykket. Det skjer noen overføringer fra vest til øst ennå, men ikke særlig radikalt sett med norske, distriktspolitiske øyne, sier forskeren.

— Det er ganske imponerende, særlig med det utgangspunktet de hadde og tatt i betraktning den demografiske krisen, med forgubbing og nedgang i fødselstallene. I tillegg har mange i arbeidsdyktig alder flyttet vestover, påpeker Jakobsen.

— Det skyldes nok blant annet tyskernes sterke håndverks- og industritradisjoner, en «Mittelstand» med sterke små og mellomstore familiebedrifter. Tyskerne er stolte over faget sitt og ser jobben nesten som et kall, enten de nå er snekkere eller astrofysikere. Og så har de en lærlingordning som fungerer godt, slik at Tyskland har lavere ungdomsarbeidsledighet enn Norge, sier forskeren.

Presidentbesøk: Blant de mange som har besøkt Mur-minnesmerket i Bernauer Strasse de siste dagene, er Colombias president Juan Manuel Santos, her ved bildene av dem som mistet livet under fluktforsøk.

«Muren i hodet»— Det var stor usikkerhet om fremtiden blant tyskere for 25 år siden, og senere snakket de mye om «Muren i hodet», det vil si det mentale skillet som var oppstått etter den langvarige, statlige atskillelsen. Hvordan ser det ut nå?

— Det har gått så lang tid og skjedd så store fremsteg at skillet ikke er så skarpt lenger. Det går et like tydelig skille mellom det protestantiske nord og det katolske sør; det er et eldre skille og kanskje mer varig. Det nye er dessuten at det er det katolske sør som nå er rikest, mens de tidligere sterke industristrøkene lenger nord er blitt hengende etter de siste tiårene.

Alt i alt tror Kjetil Jakobsen at tyskerne står sterkt rustet til å klare fremtiden, både økonomisk og som den forsiktige stormakten de er blitt.

— Jeg synes de takler stormaktsrollen godt. De er veldig forsiktige, her er ingen pralende nasjonalisme. Med sin historiske bakgrunn og komplekse geopolitiske stilling kan tyskerne lede, men ikke dominere. Det er svært krevende. Europa trenger ledelse, men uten at andre føler seg tråkket på. Det er en utfordring for tyskerne, men de kan klare det, tror idéhistorikeren.