Brasilianske medier melder at de pårørende etter Air France-ulykken i Atlanterhavet i 2099 i går fikk beskjed om at ytterligere 75 omkomne er hentet opp fra flyvraket.

216 passasjerer og hele besetningen på 12 omkom da Air France-flyet styrtet i havet mellom Brasil og Afrika 1. juni 2009.

Nyhetsbyrået Agencia Brasil siterer Nelson Marinho, som leder støtteforeningen for de brasilianske pårørende etter ulykken. De pårørende ble informert av franske myndigheter, som gransker flyulykken.

De omkomne er ennå ikke identifisert, ifølge brasilianske medier. De skal identifiseres i Frankrike, noe de pårørende i Brasil motsetter seg.I dagene etter ulykken ble 50 av de omkomne hentet opp av havet, og disse ble undersøkt i Brasil.

— De første 50 av de omkomne, som ble hentet opp av havet i dagene etter ulykken, ble undersøkt i Brasil. Det er ingen grunn til at de døde transporteres til Frankrike, for så å gjennomgå undersøkelser der før de returneres til Brasil, sier Maarten Von Slujis, fra støtteforeningen til de pårørende etter Flight 447, ifølge den brasilianske avisen A Notícia.

Foreløbig rapport

Både autopiloten og auto thrust-systemet ble koblet ut på ulykkesflyet fra Air France som styrtet i havet mellom Brasil og Afrika 1. juni 2009. Det viser en foreløpig rapport basert på granskningen av dataene i ferdskriveren og taleregistratoren fra flyet.

Alle data fra de såkalte svarte boksene skal være bevart, selv etter nærmere to år på bunnen av Atlanterhavet.

Fredag ble den nye granskningsrapporten etter Air France-styrten sluppet av det franske byrået for granskning av sivil luftfart (BEA). Den går gjennom hele flyturen Rio de Janeiro til Paris minutt for minutt.

De nye funnene er:

  • Mannskapet var i henhold til standard prosedyrer.
  • Vekten og balansen på flyet var innenfor gjeldende grenser.
  • De to co-pilotene var inne i cockpiten da hendelsen inntraff, mens kapteinen hvilte. Han returnerte til cockpiten halvannet minutt etter at autopiloten koblet ut.
  • De ulike fartsmålingssystemene viste ikke det samme.
  • Etter utkoblingen av autopiloten steg flyet til 38.000 fot, deretter kom et varsel om tilstanden «stall», og flyet oppnådde denne kritiske angrepsvinkelen. Styrten varte i 3 og et halv minutt. Motorene fungerte og responderte på pilotenes kommandoer.

Leter fremdeles etter årsaken

Den siste registreringen, klokken 2.14, viser at flyet falt i en hastighet på 10.912 fot per minutt. Nesen sto 16,2 grader opp, og flyet lå 5,3 grader mot venstre.

Da hadde flyet vært i luften i 3 timer og 45 minutter.

En utbredt oppfatning er at pilotene ikke greide å opprettholde motorenes skyvekraft og flynesens helningsgrad mens de ventet på at fartsmålerne og relaterte funksjoner skulle begynne å fungere normalt igjen.

Flyets hastighet ble trolig kraftig redusert rett etter at autopiloten ble koblet fra. Pilotene klarte ikke forholde seg til motorkraft, flybane og de over 20 varselmeldingene og lydalarmene samtidig.

Men bare etter lang og detaljert etterforskning kan årsaken til ulykken og fastslås og sikkerhetsanbefalinger sendes ut til operatører av lignende fly. Dette er hovedformålet til BEA, og vil inkluderes i den endelige rapporten, skriver selskapet i en pressemelding.