Dommen mot Plavsic kommer etter at hun tidligere har sagt seg skyldig i fordrivelse av og drap på kroater og bosniske muslimer under krigen i Bosnia-Hercegovina i 1992-95. Plavsic er den mest høytstående leder i det tidligere Jugoslavia som er dømt av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Hun er også den eneste høytstående leder som har sagt seg skyldig.

"Jerndame" var et uttrykk hun begynte å bruke om seg selv under krigen, inspirert av britenes tidligere statsminister Margaret Thatcher.

-Domstolen dømmer deg til fengsel i en periode på 11 år, sa dommer Richard May, som også leder rettssaken mot Slobodan Milosevic.

Plavsic sa seg skyldig i et av tiltalepunktene i fjor høst, og aktoratet frafalt deretter de andre punktene i tiltalene, blant annet tiltalen for folkemord.

Dommen er mildere enn sjefaktor Carla Del Pontes krav om 15-25 års fengsel. Del Ponte krevde dette fordi hun mente Plavsics samarbeid var utilfredsstillende, særlig fordi hun nektet å vitne i rettssaker mot andre tiltalte. Plavsic har på sin side sagt at en dom på 15-25 års fengsel ville vært det samme som livsvarig på grunn av hennes alder og helse.

Ekstremist

Biljana Plavsic fremsto under krigen i Bosnia-Hercegovina som en av de mest ekstreme lederne, både når det gjaldt virkemidler og ideologi. Hun ga uttrykk for at det ikke ville spille noen rolle hvor mange liv som gikk tapt i kampen for den serbiske nasjonale sak, og hun fremsto som en ytterliggående rasist og rasebiolog.

-Det er 12 millioner serbere. Selv om seks millioner går til grunn på slagmarken, vil det være seks millioner serbere igjen som kan høste fruktene av kampene, sa hun ved en anledning under krigen. Selv om antallet serbere hun oppga trolig var altfor høyt, illustrerer utsagnet hennes syn på menneskeliv den gang.

Hun omtalte de bosniske muslimene som "genetisk degenerert materiale" og den etniske rensingen av ikke-serbere som "en naturlig prosess" og ingen krigsforbrytelse. Hennes uttalelser fikk en gang Slobodan Milosevic til å bemerke at hun hørte hjemme på "et sykehus", mens Plavsic på sin side gjorde sitt ytterste for å legge kjelker i veien for Milosevic som hun avskydde.

Et berømt fotografi fra Bosnia våren 1992 viser henne skritte over en drept bosnisk muslimsk sivilist mens hun gir den senere så beryktede militslederen Arkan et kyss på kinnet.

Mot Karadzic

Etter avslutningen av krigen i Bosnia ble Plavsic fra 1996 i økende grad en alliert av Vesten, særlig USA, og tok opp kampen mot fraksjonen til den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic. Hun flyttet det bosnisk-serbiske hovedkvarteret fra landsbyen Pale utenfor Sarajevo til Bosnias nest største by Banja Luka.

Hun forsøkte også å skaffe vestlige penger til den raserte bosnisk-serbiske økonomien og tok opp kampen mot korrupsjon og mafiastyre, men klarte ikke å beholde den politiske makten. I år 2000 trakk hun seg fra politisk virksomhet.

Plavsic er utdannet biolog ved universitetet i Kroatias hovedstad Zagreb og professor i faget ved universitetet i Sarajevo. Hun har også hatt vitenskapelige stillinger i Tsjekkia og USA.

Skyldig

Plavsic overga seg til domstolen i januar 2001. Hun ble midlertidig løslatt i september 2001, og i oktober 2002 sa hun seg skyldig i drap og etnisk rensing av tusener av sivile.

I sin erklæring sa hun samtidig at Slobodan Milosevic var hovedmannen bak hele krigen, og særlig den mye omtalte etniske rensingen. Hun fortalte at Radovan Karadzic ofte reiste til Beograd for å få instrukser fra Milosevic.

Plavsic har avvist å vitne i rettssaken mot Milosevic, men hennes uttalelse kan ble godtatt som bevis. Dommerne har innkalt henne som vitne i en annen rettssak som pågår ved

Jugoslaviadomstolen angående ulovlig arrestasjon av tusener av ikke-serbere i Prijedor-området i Bosnia.

(NTB)