bak nyhetene

ATLE M. SKJÆRSTAD

Det er ikke lett å sette sluttstrek for 21 års borgerkrig. I to år har den muslimske Khartoum-regjeringen og den kristne Sudan Folkets Frigjøringshær (SPLA) forhandlet om å forene Nord— og Sør-Sudan til et rike.

— Nå er det like før, sa Hilde Frafjord Johnson da hun ringte meg ved 19.30-tiden i går kveld.

DET VAR SEKS OG EN HALV TIME etter at undertegningen skulle ha funnet sted. Vår egen bistandsminister hastet tirsdag ettermiddag fra Oslo til den kenyanske feriebyen Naivasha, der forhandlingene har pågått i to år, for å ta del i undertegningsseremonien. I stedet fikk hun i fanget en del uløste detaljer. Det var som om Khartoum-regjeringens visepresident og sjefforhandler Ali Osman Taha og SPLA-lederen John Garang hadde ventet nettopp på henne for en siste hjelpende hånd.

Og det var ikke nei i Hilde Frafjord Johnsons munn. For det har ikke manglet på verken engasjement eller «dytting» fra hennes side. Ifølge nære medarbeidere finnes det knapt noen oversikt - kanskje med unntak av utskrifter av telefonregninger - på hvor mye av sin tid hun har brukt for at partene i Sudan skulle kunne komme til enighet. Enten det nå har vært i arbeidstiden eller den knapt tilmålte fritid hun har hatt i sin ministertid. Her og nå kan avsløres at da hun forsvant som møteleder under Kristelig Folkepartis ekstraordinære landsmøte i Bergen i mars, så var det for å «godsnakke» med partene i Sudan-konflikten. På det tidspunktet var et gjennombrudd ventet. Det trakk ut. Og hva gjør så en måned eller to, eller 6 ½ time, når partene har forhandlet 101 dager over den fristen de hadde gitt seg selv, før de i går kveld satte sine underskrifter på dokumentene. – Det har tatt litt lengre tid enn forutsatt. Først og fremst føler jeg lettelse. Gleden skal jeg slippe skikkelig løs når underskriftene er der, sa hun til BT kort før undertegningen.

I UTGANGSPUNKTET dreier det seg om en rammeavtale.

De seks protokollene - tre av dem ble undertegnet i går - er grunnlaget for den videre prosess. Den går partene i gang med i løpet av kort tid. Men viktige elementer er på plass – det gjelder for eksempel maktfordeling, representasjon i politiske og samfunnsorganer, fordeling av ressurser, ikke minst den nyoppdagete oljen og rettigheter i tre viktige provinser.

Sluttavtalen skal inneholde den endelige våpenhvilen og bestemmelser for hvordan fredsavtalen skal gjennomføres. Og hva som skal være innholdet i en grunnlov. Den har partene nå seks måneder på seg til å lage.

Når grunnloven er et faktum, er det bygget inn en gjennomføringstid på seks år. I 2010 skal innbyggerne i Sør-Sudan i en folkeavstemning ta stilling til om de vil fortsette samlivet med Khartoum-regjeringen eller om de vil etablere sin egen stat.

Og for å gjøre det klart: Rammeavtalene løser ikke problemene i Darfur-provinsen. Men som bistandsministeren sier det:

— Dette gjør det lettere å gå løs på problemene i Darfur.

EN AV VÅRE FREMSTE Sudan-kjennere, direktør Gunnar M. Sørbø ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), understreker at partene har en minst like stor utfordring i å gjennomføre avtalen, som det å få avtalen i stand.

Også i fredsavtalen finnes det nemlig grunnlag for voldelige konflikter.

— Sudan er et land med mange forskjellige konflikter som henger sammen. Jeg tror det er viktig for å lykkes at man får en periode med positiv utvikling der begge parter innser at det er viktig med en fredelig løsning, sier han. Ikke minst understreker han at det er viktig at partene får tillit til hverandre.

Derfor mener CMI-direktøren at avtalen vil kreve sterk og sammenhengende internasjonal oppfølging.

— Sier du at avtalen er en like stor utfordring for det internasjonale samfunnet som for partene selv?

— Du kan gjerne si det slik, sier Sørbø.

HILDE FRAFJORD JOHNSON har ikke til hensikt å hvile.

— Norge skal spille en aktiv rolle, sier hun som svar på det spørsmålet.

Et av de første skritt på veien, blir en giverlandskonferanse i Oslo i september. For det er behov for penger, mange penger, til gjenoppbyggingen av det borgerkrigsherjete landet.

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet er allerede i gang med en behovsanalyse. I tillegg kommer tiltak for å ettergi og redusere gjeld.

PS: Da Bergens Tidende gikk i trykken i natt, holdt partene fremdeles på å gratulere hverandre.