Få så for seg en krig ved årets begynnelse.

Østerrike-Ungarns erkehertug Franz Ferdinand var på besøk i Sarajevo sammen med ektefellen Sophie von Hohenberg. Besøket skulle skje på årsdagen for Serbias nederlag mot Det osmanske riket i 1389, 28. juni.

Den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip skal allerede på våren i 1914 ha bestemt seg for å forsøke å drepe tronarvingen. Besøket var blitt gjort kjent tidlig. Noen få andre var også med på forberedelsene og selve attentatet.

På veien

Attentatet skjedde mens erkehertugen og hans Sophie kjørte i åpen bil inn til Sarajevo sentrum. Sikkerheten var særdeles dårlig, noe politiet hadde varslet om på forhånd. Et bombeattentat underveis såret flere, men Franz Ferdinand beordret at kolonnen skulle fortsette.

100 ÅR SIDEN: Erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sophie under besøket i Sarajevo i juni 1914.
SCANPIX
szcf8c1c.jpg

Da bilene noe senere helt overraskende stoppet rett foran Gavrilo Princip, trakk han pistolen og avfyrte to skudd mot paret. Begge ble truffet, Franz Ferdinand i halspulsåren, Sophie i underlivet. Begge ble kjørt i sikkerhet, men Sophie døde underveis. Franz Ferdinand døde rett etter ankomst til den østerriksk-ungarske stattholderens residens.

Juli-krisen

Østerrike-Ungarn reagerte med raseri på drapene, selv om ikke alle var like rasende. Og i Wien var det ingen samstemt enighet om at Serbias regjering var innblandet, selv om sterke krefter var av den oppfatning og mente det var på tide med en begrenset krig for å straffe Serbia.

Tyskland avgjorde maktkampen i Wien ved å støtte et angrep på Serbia som «straff». Tyskland antydet samtidig at en krig mot Serbia kunne utløse «alvorlige europeiske komplikasjoner».

Østerrike-Ungarn stilte et ultimatum med ti krav til Serbia. Men allerede før svarfristen utløp, var myndighetene i Wien klare til å avvise Serbias svar.

Østerrike-Ungarn ville ha krig og ble støttet av Tyskland og Tyrkia. Bulgaria og Romania støttet også, mens Italia kom med våren 1915.

Nytteløs megling

Russland, Serbias allierte, forsøkte først å megle, blant annet ved å få utsatt Østerrike-Ungarns svarfrist. Men russerne gjorde det også klart at de ville handle dersom Serbia ble angrepet.

Den 28. juli erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. 1. august erklærte Tyskland krig mot Russland. I virkeligheten var det også en krigserklæring mot Frankrike, som var alliert med Russland.

Og da Tyskland invaderte Belgia som ledd i framstøtet mot Frankrike, erklærte Storbritannia 4. august også krig mot Tyskland. Blodbadet var i gang.

Ni millioner drept

I alt ni millioner ble drept de fire årene krigen varte. Mange regner slaget ved elven Somme i Nord-Frankrike i 1916 som det blodigste, med nær én million drepte, hvorav 432.000 briter og 230.000 tyskere.

Men den britiske historikeren Max Hastings skriver i boka «Catastrophe — Europe goes to war 1914» at de store dødstallene begynte alt den første høsten.

Østerrike-Ungarn mistet hver tredje soldat, 1,27 millioner, i krig mot Russland og Serbia fra august til årsskiftet. Frankrike mistet nær én million soldater, hvorav 329.000 drepte. Tyskland mistet 800.000 i samme periode.

Ingen ante

Det britiske ukemagasinet The Economist omtalte den kommende 100-årsdagen for første verdenskrig i en lederartikkel i desember 2013. «Se tilbake med angst», var tittelen.

— Da nyttår nærmet seg for et århundre siden, så folk flest i Vesten mot 1914 med optimisme ... Men i løpet av et år var verden viklet inn i den forferdeligste krig, åpnet den.

Krig er mindre sannsynlig i vår tid, fortsatte det anerkjente magasinet, men påpekte paralleller som den potensielt eksplosive situasjonen mellom Kina og Japan, krigen i Syria og forholdet Pakistan-India. Og USA og Kina som vår tids Storbritannia og Tyskland.

Parallellen holder ikke helt, understreket The Economist.

— Men de er nær nok til at verden må være på vakt.

Siden da har også Ukraina-krisen kommet til.