Det sier Ukraina-ekspert Martin Paulsen ved Universitetet i Bergen. Her svarer han på 10 spørsmål som forklarer hva som skjer i Ukraina.

1. Er Ukraina på randen av borgerkrig?

Nei. Ikke hvis vi med det mener som i Syria med øktende voldelig konflikt. Ingen av de viktigste aktørene i Ukraina har noe å tjene på det.

Ukraina har en dyp tillitskrise mellom befolkningen og de politiske lederne — både til de som sitter i regjering og opposisjonen,

Og det er en krise mellom det sentrale maktapparatet i Kiev og den politiske ledelsen i noen av fylkene - særlig i Vest-Ukraina. I tillegg ser vi de som har okkupert gatene i Kiev og andre store byer. Regjeringen skjønner de ikke kan løse dette uten kompromisser.

2. Hvordan oppsto tillitskrisen?

Det er resultat av politisk og økonomisk vanstyre gjennom 25 år. I følge Transparency International er Ukraina det desidert mest korrupte i Europa, på nivå med Den sentralafrikanske republikk. De tette båndene mellom politikk og økonomi går helt til topps. En av president Janukovytsj’ viktigste støttespillere er Renat Akhmetov, landets rikeste mann. Han er god for over 20 milliarder dollar og arbeidsgiver for mer enn 300.000 ukrainere.

På den andre siden ønsker Ukraina å bli med i EU. Den politiske ledelsen har ikke klart å ta tak i utfordringene landet står overfor. Tillitskrisen rammer ikke bare presidenten og hans Regionparti, men også den politiske opposisjonen. Da Viktor Jusjtsjenko og Julia Tymosjenko kom til makten etter Oransjerevolusjonen i 2005, skuslet de bort muligheten til å reformere landet. Nå er det en ny generasjon med opposisjonspolitikere. Heller ikke de har så langt vist det nødvendige lederskapet.

3.Forhandlingene med EU og den påfølgende avtalen med Russland, blir av mange oppfattet som grunnen til krisen. Er det grunnen?

Det har vært et påskudd. De bakenforliggende årsakene er den dype mistilliten til Janukovytsj og hans regjering. Den utløsende årsaken var sikkerhetsstyrkenes brutale angrep på de som demonstrerte mot Janukovytsj’ beslutning om ikke å undertegne avtalen med EU. Det er ikke først og fremst det utenrikspolitiske spillet, men måten opposisjonen i hjemlandet har blitt behandlet på som er problemet.

4. Hvorfor lar Ukraina seg diktere av Moskva?

Ukrainas økonomi er i en vanskelig fase. 2009 var katastrofe med nedgang i BNP på 15 prosent. De politiske lederne har to alternativ: EUs stimuleringspakke med lån, og større muligheter for eksport til Europa. Dette kom med et krav om juridiske og økonomiske reformer, og kunne gitt større økonomisk uavhengighet på sikt.

Russland tilbød et kjapt og raust lån uten synlige betingelser. Det løser de kortsiktige økonomiske problemene, men sørger i realiteten for å forlenge den politiske avhengigheten til Moskva. Ukraina svært avhengig av russisk olje og gass.

5. Hvorfor rives landet så hardt mellom øst og vest?

Malen på en moderne europeisk nasjonalstat er en enhetsstat hvor innbyggerne deler en felles historie, religion og språk.

Det var dette europeiske idealet mange ukrainere orienterte seg mot da landet ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991. I Ukraina fungerer ingen av disse faktorene samlende.

Landet består av geografiske områder som historisk har tilhørt ulike stater og imperier - i øst dominerte det russiske imperiet og Sovjetunionen, i vest Polen og Østerrike-Ungarn. Landets befolkning består av både katolikker og ortodokse kristne. En av de ortodokse kirkene er styrt fra Moskva, to andre ortodokse kirker har sine hovedseter i Kiev. I tillegg er det russiske språket utbredt, selv om det bare er ukrainsk som har offisiell status for hele landet.

6.Er opposisjonens ledere, Arsenij Jatsenjuk, et reelt alternativ til presidentViktor Janukovitsj?

Foreløpig er bokselegenden Vitalij Klitsjko det mest aktuelle alternativet. Han er den mest karismatiske, og den som har lyktes best i å kommunisere med demonstrantene. Ved presidentvalg i dag tror jeg Klitsjko ville vunnet.

Som tidligere idrettshelt har han større muligheter til å framstå som leder for hele landet. Spørsmålet er om han har politisk pondus til å gjennomføre store reformer.

7.Ukrainske politikere har tendens til så slåss med bare nevene i nasjonalforsamlingen. Hvorfor slåss de så ofte og så voldsomt? Mangler landet en politisk kultur?

Ukraina mangler først og fremst tillit, både mellom folket og politikerne, og politikerne imellom. For ikke lenge siden sammenlignet en av landets ledende intellektuelle, Mykola Rjabtsjuk, Janukovytsj’ styre med Hitler-Tyskland. Det er en absurd overdrivelse, men sier noe om den grunnleggende mistilliten. Resultatet er at det blir så vanskelig å finne kompromisser, fordi aktørene ikke stoler på at de andre vil overholde sin del av avtalen.

8. Hvor stor oppslutning har demonstrantene?

Demonstrantene på Uavhengighetsplassen støttes av omlag halvparten av landets befolkning. Støtten er størst i vestlige deler av landet med 80 prosent, mens støtten i øst er 30 prosent.

9.Hva er den kortsiktige løsningen for Ukraina?

Et politisk kompromiss som innebærer nyvalg, enten bare nyvalg til nasjonalforsamlingen, Radaen, eller også nytt presidentvalg. Det siste ville være en stor seier for opposisjonen, men det er heller usannsynlig at Janukovytsj skulle gå med på det.

10. Hva er den langsiktige løsningen for Ukraina ?

Reformer i energisektoren som øker uavhengigheten til russisk olje og gass og økonomiske reformer som bedrer produktiviteten og gir grunnlag for økonomisk vekst. I tillegg politiske reformer som gir et tydeligere skille mellom politiske og økonomiske aktører. Det siste er på mange måter en forutsetning for å få til de to første settene med reformer - og for å gjenvinne tilliten i den ukrainske befolkningen.