Konflikten mellom de islamistvennlige og sekulære kreftene i Tyrkia har tilspisset seg etter at utenriksminister Abdullah Gül ble lansert som presidentkandidat. Han sier han er lojal mot landet sekulære grunnlov, men mange tyrkere setter likevel spørsmålstegn ved hans agenda og frykter at han vil bruke sin makt til en gradvis islamiseringen av den tyrkiske staten.

Søndag marsjerte over én million mennesker i Istanbuls gater for å forsvare Tyrkias sekulære forfatning, som setter et skarpt skille mellom politikk og religion.

Folkemassen veivet med tyrkiske flagg og bar bilder av Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den moderne tyrkiske stat.

— Tyrkia er sekulært og vil forbli sekulært, ropte demonstrantene. Ifølge politiet var det møtt opp over én million demonstranter i den europeiske delen av Istanbul. Rundt 600 ikke-statlige organisasjoner sto bak arrangementet

Islamisering

Regjeringspartiet AKP er formelt et sekulært parti, fordi den tyrkiske grunnloven ikke tillater noe annet. Men både Gül og statsminister Recep Tayyip Erdogan var tidligere erklærte islamister, og AKP har i sin regjeringsperiode blant annet fremmet forslag om å kriminalisere utroskap, begrense salg av alkohol og heve et forbud mot å bære islamske hodeplagg på offentlige kontorer.

Også militæret i Tyrkia, som i mange år har holdt et fast grep om politikernes virke, og som anser seg som den sekulære statens beskytter, har gitt uttrykk for at Gül ikke er velkommen som presidentkandidat. I en uvanlig sterk uttalelse har militæret advart politikerne mot å tukle med landets sekulære styresett.

Men Gül nekter å gi seg, noe som viser at hæren har langt mindre makt enn for bare ti år siden da militære ledere sist gang presset en demokratisk valgt regjering til å gå av – uten stridsvogner, men med stor støtte i befolkningen.

Militæret i Tyrkia har siden 1960 stått bak tre kupp.

Nesten valgt

I Tyrkia er det nasjonalforsamlingen som velger president, og fredag var det nær ved at Gül fikk det nødvendige to tredjedels flertall som kreves for å bli statsoverhode.

Reglene er imidlertid slik at hvis ingen kandidat har fått to tredjedels flertall i to avstemninger, så kan presidenten velges med rent flertall i en tredje runde.

Opposisjonen krever nå fredagens avstemning annullert, noe som vil føre til at det skrives ut valg på ny nasjonalforsamling.

Hvis landets grunnlovsdomstol velger å la prosessen fortsette, vil imidlertid Gül etter alt å dømme bli valgt til president i en tredje avstemning som skal holdes 9. mai.

— Vi må alle avvente avgjørelsen i grunnlovsdomstolen. Domstolen vil utvilsomt gjøre den beste vurderingen og komme fram til den riktige avgjørelsen, sier Gül.

Ber om nyvalg

Güls kritikere tror at islam så smått vil prege alle deler av det tyrkiske samfunnet hvis han kaprer presidentstolen.

Tyrkisk presse var søndag samstemt i sin oppfordring om at partene må løse konflikten på demokratisk vis. Avisene skriver at et nyvalg er det eneste som kan hindre kaos.

«At Tyrkia enten oppgir sekularisme eller setter demokratiet til side, er to dommedagsscenarioer som det er umulig å velge mellom», skriver dagsavisen Vatan.

FATIH SARIBAS
Ei lita jente holder en plakat av Tyrkias landsfader Mustafa Kemal Atatürk under masseprotesten mot den islamistvennlige regjeringen søndag.
FATIH SARIBAS