• Det var lukten av død som møtte meg da jeg kom inn i Jenin. Og ropene om fortalte om sorg. Familier som lette etter sine kjære.

Den palestinske psykologen Musa Najib klarte å ta seg inn i en sønderskutte byen på Vestbredden 19. april, åtte dager etter at den intense kampen om det Israel utropte til et av den palestinske terrorismens arnesteder var avsluttet.

Byen var fortsatt stengt, også for internasjonale hjelpeorganisasjoner. Til Bergens Tidende forteller Musa at han fikk sitte på med en FN-konvoi.

— Ved den siste kontrollposten ble vi avvist. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle inn i byen, og via en omvei klarte jeg det, takket være god hjelp fra folk som bodde i en landsby like ved.

Utslettet

Musa fant flyktningeleiren inne i Jenin fullstendig utslettet.

—Det var verre enn om et jordskjelv skulle ha rammet. Jeg spurte meg selv om det kunne være mennesker som sto bak disse ødeleggelsene. Overlevende som gikk rundt og lette etter husene sine, barn som lette etter lekene sine. Og lekekameratene.

—Du står på huset mitt, sa en mann til meg. Det var en grushaug. Alt jevnet med jorden. Først av israelske raketter og granater, deretter av bulldosere.

Han viser bilder han selv tok inne i den 1 kvadratkilometer store leiren der det bodde ca. 15.000 mennesker. Det er nesten ikke stein tilbake på stein, ødeleggelsene er slik at man nesten ikke kan tro at det er mulig at en ny leir kan reise seg av ruinene.

—Der er Jenins håp, sier Musa og peker på et bilde. Daddelpalmen viser at det er mulig å leve her.

Bygge opp igjen

Musa Najib er overbevist om at innbyggerne i Jenin vil bygge opp byen igjen.

— Kanskje ikke slik den var, det får de neppe lov til av israelske myndigheter. Men alle jeg snakket med sa at de vil ikke la seg jage fra hjemmene sine, slik som i 1948 og 1963. De spurte hva de skulle gjøre i flyktningeleirer på Vestbredden eller i Jordan. De mente at der er fremtiden enda mer håpløs enn i leiren i Jenin, forteller han.

Det er ingen som vet hvor mange som egentlig ble drept i det åtte dager lange slaget om Jenin. Det var neppe så mange som de 15.000 slik de ble hevdet i de første dagene etter at kampene var avsluttet, men det internasjonale samfunnet er enig om, på grunnlag av de første undersøkelsene, at det er begått grove humanitære brudd.

— Det merkelige er at det fantes ingen sårede i Jenin. Bare døde eller fysisk uskadde.

«Fred et spørsmål om makt»

—Fred i Midtøsten er fortsatt et spørsmål om makt. Nå må vi starte helt fra bunnen av, vi må ha inn nye folk. Størsteparten av de palestinske fredsforkjemperne er drept eller i fengsel etter den israelske påskeoffensiven, sier Najib.

— Israel hevdet at årsaken til det harde angrepet mot Jenin var at herfra kom de fleste selvmordsbomberne. De måtte utryddes.

Musa Najib bekrefter indirekte at det kan være noe i det israelerne hevdet. Han omgår å svare direkte ved å fortelle om livet i den trangbodde flyktningeleiren der fattigdom og håpløshet var hverdagen.

— Oslo-avtalen gav håp. Men etter hvert som det ikke skjedde noe, var det mange som tok loven i egne hender, sier han.

Landemerke

Musa Najib tror Jenin blir et landemerke i palestinsk historie. Ikke minst fordi folket i Jenin viste at det nytter å stå opp mot den palestinske militærmakten, selv om de til slutt måtte gi tapt.

— Jenin har gitt palestinerne mer selvtillit. Vi har vist at vi eksisterer, og ingen kan i dag fornekte oss. Vi vil ha fred, og vi vil arbeide for freden. Og det er håp, ikke minst på grunn av barna, sier Musa Najib som bl.a. samarbeider med NORDPAS/Bergensaksjonen om krisehjelp til palestinske barn og ungdom.