Kilder i og knyttet til de norske kampflyavdelingene, bekrefter at det var norske F-16-fly som andre påskedag bombet Muammar al-Gadafis residens. På spørsmål om det forholder seg slik, får vi svaret: –Ja, det var vi som gjorde det.

I følge NATO ødela angrepet et kommando— og kontrollsenter for Gadafi. Et mottagelsesrom hvor Gadafi for to uker siden mottok en fredsdelegasjon fra den afrikanske union ble også skadet.

Ifølge Libyske myndigheter var det NATO omtaler som kommando-og kontrollsenter Gadafis kontor og bibliotek. Amerikanske kilder har tidligere slått fast at norske fly sto bak denne bombingen, men

Det bekreftes også at Norge ved flere anledninger har bombet denne type mål, som Gadafis regime sier er sivile bygninger.

Norske fly var også ute på oppdrag sist helg, men forsvarskildene avviser at det var bomber fra norske fly som raserte bygningen til Gadafis sønn Saif al-Arab. Sønnen og flere barn skal være drept av bombingen.

I Forsvarsdepartementet har man hittil ikke villet kommentere konkrete oppdrag eller resultater av norske F-16-flys bombing. Det vil man fortsatt ikke.

«Komplekse mål»

Men i et innlegg på Aftenpostens debattsider i dag skriver forsvarsminister Grete Faremo (Ap) følgende om Norges rolle: «Fordi Norge har demonstrert god evne til å levere relevante våpen på en presis måte og med lavest mulig risiko for utilsiktet skade og sivile tap, er vi også blant dem som har fått ansvar for å ta ut spesielt komplekse mål.» Videre: «Så langt har NATO nå fløyet 4650 oppdrag, hvorav 1950 er definert som såkalte «strike»-oppdrag, det vil si oppdrag som har til hensikt å ta ut bakkemål.»

«Norske fly har fløyet totalt 275 av disse oppdragene og har til sammen sluppet 247 bomber», skriver Faremo.

Den engelske avisen The Guardian hevdet mandag, med henvisning til at anonyme diplomatkilder, at det var danske piloter som bombet bygningen til Gadafis sønn. Danskene, som har vært åpne om sine oppdrag, opplyser imidlertid at de i helgen utførte fire oppdrag, med angrep på mål mellom Yafran og Ajdabiya. Her bombet de «kommando- og kontrollfasililiter, tanks og andre militære kjøretøy».

I Luftforsvaret er det flere reaksjoner på at norske fly spiller en sentral rolle under konkrete oppdrag over Libya: både stolthet, erkjennelsen av tungt ansvar, påkjenning for pilotene og vissheten om at offensiv militær suksess kan heve temperaturen i Regjeringen rundt oppdraget i Libya.

NATO velger

I NATO er det mange som foretrekker at flyoppdragene fra basen på Kreta ikke får et enkelt lands signatur. Dette fordi det ikke er slik at de enkelte land velger ut oppdrag for sine fly.

Beslutningen tas under konsensus ved kommandosentralen i Napoli, der representanter for landene som deltar, sitter sammen. Etter det Aftenposten erfarer, har Norge vunnet respekt ved denne kommandosentralen, både for pilotenes militære dyktighet og for ved flere anledninger å argumentere mot planlagte oppdrag.

Også dette kommenterer Faremo i sitt innlegg:«I denne prosessen har vi reell nasjonal påvirkning, og det er tett og god dialog mellom våre nasjonale representanter og NATOs hovedkvarter. Dette er demonstrert ved endring av målvalg ved enkelte anledninger», skriver Faremo.