To ganger i året lytter jordens folk til en stemme fra Oslo. Når vi avgir våre poeng til Melodi Grand Prix, og når vi forteller hvem vi tildeler Fredsprisen.

Gårsdagens begivenhet er trolig den viktigste. I hvert fall når den flest.

— Hello, hello

Det begynte kl. 10:45, da den berømte eikedøren brått ble slått opp. Men det var bare en prøve. Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad kom ut og sa:

— Hello, hello! Så forklarte han på engelsk at han ville teste mikrofonene, og gi noen praktiske opplysninger. Professor Ole Danbolt Mjøs vil først tale på norsk, deretter på engelsk. Om noen MÅ snakke i mobiltelefon, gå vennligst ut på terrassen.

— Noen spørsmål? - No? - Thank You.

Så starter stemmesurret igjen. Reportere fra en rekke land og medier sender sine siste spekulasjoner hjem. Flass børstes fra dresskledde skuldre, man tar en pastill, rugger på beina og fokuserer mot døren nok en gang.

Et halvgodt språkøre oppfatter både engelsk, tysk, spansk, italiensk og russisk tale. Og så Geir Helljesen da, på sin finslepne bergensdialekt.

Alle er klar. Klar for Al Gore.

- A better miljø

Nobelkomiteens leder er i slaget i dag. Medisinprofessoren med fødested Bergen og røtter på Osterøy, vet at han får kritiske spørsmål. Han er beredt til å forsvare årets tildeling, intenst.

Ja, så ivrig er han at det stokker seg i språkveien flere ganger. Det går på engelsk og norsk, engelsk og norsk.

— We must fight for a better miljø, sier han. Et svar begynner på norsk, men avsluttes på engelsk, vekslingen skjer mellom to hovedsetninger. Med knyttet neve og hevet røst dundrer han løs sin begrunnelse.

En langveisfarende journalist fra India (?) tar ordet to ganger. Han er ikke helt på banen, og spør dr. Mjøs hva Norge kan gjøre for å bedre klimaet i Det indiske hav. Formann Mjøs forklarer diplomatisk forskjellen mellom Norge og Nobelkomiteen, at han ikke er politiker.Men videojournalisten gir seg ikke. Til slutt plasserer han Geir Helljesen foran sitt lille kamera og ber han greie ut om dagens tildeling. Og Geir'en er ikke vond å be.

Et team fra svensk TV 4 tar fatt i BTs utsendte, og spør ham på direkten om prisen er politisk, og et spark mot Bush?

Her griper man i den som står nærmest.

Stars and stripes

Skrått over gaten fra Nobelinstituttet ligger USAs festning av en ambassade. På taket flagger «Stars and Stripes» i den kjølige høstvinden. En liten delegasjon amerikanere er på plass i Nobelsalen og lytter til Mjøs.

— Yess, sier de halvhøyt og slår neven i håndflaten. De representerer neppe USAs offisielle syn på tildelingen, men de vet hva den betyr: For andre gang på fem år har en tidligere toppmann fra Det hvite Hus fått Fredsprisen. I 2002 Jimmy Carter, i år Al Gore.

Over til, verden

Etter 28 minutter er det slutt. 137 pressefolk presser seg ut for å formilde det glade budskap fra Henrik Ibsensgate 51.

Tilbake står 15 kamerastativer og en gjeng med sjauere.

Seansen er over, når skal Jordens folk fordøye begivenheten. Det er ett år til neste gang verden lytter til en stemme fra Norge.

FREDSIKONER: Døren, Helljesen, Lundestad og Mjøs. Noen minutter i går var verdens oppmerksomhet rettet hit, mot Nobelinstituttet i Oslo, og offentliggjøringen av årets Fredspris: Det ble Al Gore og FNs klimapanel opplyste komitéleder Ole Danbolt Mjøs.
Bjelland, Håvard