JAN LUND

Stockholm

Med langt skjegg, iført grønn skjorte og mørke bukser eskorteres Mijailo Mijailovic inn gjennom en sidedør av tre sikkerhetsvakter og sin forsvarer. Alles øyne i den tettpakkete sikringssalen er rettet mot mannen som i et grusomt overfall tok livet av Sveriges daværende utenriksminister Anna Lindh en skjebnesvanger septemberdag i fjor.

Han virker større enn på bildene, og den 185 centimeter høye mannen virker tung. Det oppsvulmete ansiktet og kroppsholdningen bekrefter at dette er en mann som er tungt medisinert.

Langsomt finner han plassen sin, vendt mot de to dommerne og tre legdommerne som disse ukene skal ta stilling om han er en morder eller en voldsmann med et utilsiktet resultat.

— Tilståelsen avgjørende

Etter at første dag er over uttrykker stjerneadvokat og tv-kommentator Leif Sibersky det slik:

— Han har malt seg selv opp i et hjørne. Hans egen forklaring vil få ham dømt for mord. Han har selv fortalt retten at han fra 17 meters hold gjenkjente Anna Lindh, og løp frem og hugget henne med kniven. Ikke bare én gang, men ni ganger. Tilståelsen er helt avgjørende og kan bare resultere i en dom for overlagt drap. Skulle han få en mildere dom, måtte det være formildende omstendigheter, men vi har ikke blitt presentert for en eneste en, forklarer Silbersky på fortauet utenfor retten.

Etter hvert som dagen og avhøret med Mijailovic skred frem, ble det nemlig klart at dramatikken i saken handler mer om omstendighetene rundt drapet enn om hvilken dom han vil få.

Mijailovic har erkjent de faktiske forholdene og gjentok tilståelsen i går. Påtalemyndigheten hadde ingen overraskelser på lager og presenterte saken i kortest mulig form. Mijailovic innrømmet akkurat så mye som han måtte med sakens omfattende bevismateriale mot ham. Han er knyttet til forbrytelsen med så mange tekniske bevis at det ville være umulig å unndra seg skyld. DNA og blodfunn knytter ham til ugjerningen. Hans desperate forsøk på å flykte, skjule seg, endre utseende og skjule klærne sine, før han bestemte seg for å brenne dem med sin mors hjelp, avslører også ubarmhjertig at han ikke var i tvil om hva han hadde gjort etter drapet.

Ingen direktesending

Følelsesløs, upåvirket og uttrykksløs gjentok han sine tidligere forklaringer.

— Det var jo slik at jeg oppsøkte lege i Tomba i begynnelsen av september. Men jeg fikk ikke kontakt med henne. Jeg ble sint og urolig. Jeg ville ha hjelp, men fikk det ikke. Jeg hadde det «jättedårligt». Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt, og tok kniven med meg for å forsvare meg. Jeg var redd for at noen var ute etter meg, slik innledet Mijailo Mijailovic sin egen historie om hendelsene som kulminerte med overfallet på Anna Lindh.

Han kommer med historien først etter at dommeren har forbudt de planlagte direktesendingene på radio fra rettssalen. Før det vil han ikke si et ord. Nå gjentar han sin forklaring om at han først får øye på Anna Lindh når han tar feil rulletrapp og havner på samme avdeling som henne på kjøpesentret NK.

— Jeg gikk frem, men jeg har ingen bilder av angrepet. Jeg siktet ikke på noe spesielt, forklarer han klart og sammenhengende.

Senere blir han kryssforhørt av aktor og forklarer mer detaljert at indre stemmer på jugoslavisk beordrer han til å gå til angrep da han får øye på Anna Lindh.

«Husker ikke»

«Det husker jeg ikke - jeg hadde det helt elendig» eller «Jeg vet ikke - jeg hadde panikk», gjentok han gang på gang når aktor forsøkte å kaste lys over uklare detaljer.

Mijailovic mister besinnelsen bare én enkelt gang. Det er da aktor forsøker å sette ham fast på at han krystallklart kan huske at han ikke sto ved rulletrappen og spionerte på Anna Lindh, samtidig som denne episoden inngår i en sekvens på fjorten minutter han ikke husker noe fra. De fjorten minuttene tilsvarer nøyaktig den perioden hvor man ikke kan finne ham på overvåkingsbildene.

— Jeg vil ikke svare på flere av dine spørsmål. Jeg vil ikke snakke om det, sier han opphisset.

Hans forsvarer Peter Althin tegner et bilde av en fortumlet og syk mann som var så langt ned man kan komme dagene før drapet. Althin fikk presisert at hans klient kunne forklare seg klart og sammenhengende i retten fordi han hadde fått en ny type medisin i fengsel.

Althin forsøker også å vise et bilde av en angrende ung mann som slett ikke var klar over hva som foregikk de viktige dagene, og nå sterkt ønsker at gjerningen var ugjort.

— Jeg følte en kjempestor sorg. Hun var et fint menneske, sa Mijailovic. Han fulgte med på tv-sendingene hele natten og håpet at Lindh skulle overleve.

— Jeg hadde ikke til hensikt å drepe henne, forklarer Mijailovic om sin egen reaksjon på fjernsynets dødsbudskap. Aktor fikk ham ikke til å svare på hva han da hadde hatt som hensikt, og dermed ble det satt punktum for avhøret.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

SIKRINGSSALEN: Aktor Agneta Blidberg (tredje fra venstre) henvender seg til tiltalte Mijailo Mijailovic (andre fra høyre) under hans forklaring på Lindh-sakens første dag. I bakgrunnen vises videoopptak av tiltalte fra den aktuelle dagen.

TEGNING: MELITTA WELLNER, REUTERS

SIKKERHETSSJEKK: Journalister venter på sikkerhetssjekk før starten på rettssaken i forbindelse med drapet på den svenske utenriksministeren Anna Lindh.

FOTO: FABRIZIO BENSCH, REUTERS