Søndag kveld leverte den egyptiske overgangsregjeringen sin avskjedssøknad. Årsaken til at regjeringen ville gå av, er urolighetene som til nå har krevd over 30 liv under voldsomme sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti på Tahrir-plassen, skriver Aftenposten.no

Statsminister Essam Sharaf fikk mandag kveld nei fra Det øverste militære råd (SCAF), som har styrt landet siden Hosni Mubarak trakk seg som president 11. februar.

Nå snur imidlertid rådet; etter flere timer i krisemøte tirsdag, avgjorde Militærrrådet at regjeringen likevel får gå av. Avgjørelsen bekreftes av Hussein Tantwi, SCAFs leder.

— Militærrådet må gå

Demonstrantene hadde i går samlet seg på Tahrir-plassen før SCAFs nye utspill var kjent. De hadde ett eneste krav:

— Selv om mange av oss er uenige om mye, så er det bare én mening om det viktigste: Det øverste militære råd skal gi fra seg makten. Nå! sier yoga-instruktøren Mira Harb til Aftenposten.nos korrespondent.

Hun sitter på en murkant i utkanten av Tharir-plassen sammen med sin mor Joana og venninen Nany Darwish, begge husmødre.

— Jeg elsker dette landet, sier Joana lett følesesladet.

-Vi må gripe den muligheten vi nå har til å gjøre slutt på vanstyre og diktatur.

De to andre nikker enig.

Redningsregjering

Det skal nå etableres en "nasjonal redningsregjering". Mohamed ElBaradei, tidligere sjef for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), skal ha blitt spurt om å lede den nye overgangsregjeringen, melder NTB.

Militærrådet har i tillegg bestemt seg for å sette en tidligere dato for overføring av makt til en sivil regjering. Til nå har man operert med en overføring i slutten av 2012 eller begynnelsen av 2013. Nå blir det presidentvalg før 1. juli 2012. Lenge før den tid er det imidlertid valg til nasjonalforsamlingen, med planlagt start 28. november.

Valg eller ikke?

Demonstrantene er nok skjønt enige om a de militære skal ut av den sivile maktens korridorer og henvises til kasernene. Men meningene spriker når det gjelder om valgene bør starte som planlagt:

— Det virker helt umulig å skulle gå til valg nå, i den situasjonen som nå råder, sier yogalærer Harb til Aftenpostens korrespondent, som befinner seg på Tahrir-plassen.

Apotekeren Mahmoud Suleiman er helt uenig:

— Uansett hva vi gjør, vil feltmarskalk Tantawi og de militære forsøke å holde på sin innflytelse. Vi står sterke dersom vi har fått gjennomført et valg og har utpekt et politisk flertall til å styre oss.

Demokrati

- De som går inn for utsettelse, frykter at de velorganiserte islamistene får litt for lett spill hvis det blir valg straks. Frykter du ikke at det skal skje?

Suleiman slår ut med armene:

— Jeg er med i ledelsen for et mindre, liberalt parti, og har ikke noe ønske om at islamistene skal vinne. Men hva om de skulle gjøre det? Er det ikke dette demokratiet handler om, å gi makten til dem som har flertallet, for så å stemme på nytt når valgperioden til regjeringen går ut?Jeg tror ikke noe påat islamistene vil bruke en valgseier til å innføre diktatur igjen, sier han.

Tirsdag maner demonstrantene til "millionmarsj"; for dem er bare én ting bra nok, og det er at lederen av det militære overgangsrådet, feltmarskalk Mohamed Tantawi, går av.

Mange, blant dem flere fremtredende politikere, mener at de militære er i ferd med å gjøre ”kontrarevolusjon”, det vil si at de så å si har stjålet den revolusjonen som startet 25. januar.

PROTESTER: To ambulanser forsøker å ta seg fram i folkemengden på Tahrir-plassen i Kairo, der titusenvis av mennesker demonstrerer mot militærrådet som styrer landet.
REUTERS/SCANPIX