Klokken nærmer seg 21. Kveldsmørket har kommet brått. Gamlebyen er i ferd med å tømmes for folk. Så smeller det. Før de israelske politimennene rekker å løfte blikket, er himmelen opplyst. En palestinsk ungdomsgjeng løper av gårde gjennom de trange smugene. De vet at de kan havne i fengsel for å fyre opp nyttårsraketter nå.

— Ja, de feirer. De feirer Hizbollahs vellykkede aksjoner i nord. Men jeg ville aldri ha fyrt opp raketter. Tar de deg, blir du arrestert, forklarer Osama T. Hashema, og nikker mot politifolkene som har tatt oppstilling ute i gaten.

- Ikke redde

48-åringen er ofte innom Central Café, som ligger like innenfor Damaskusporten. Denne kvelden har han satt seg sammen med Nader Nassar (31) og Munzer Mossa (33), som fyrer opp hver sin vannpipe. Den søte eimen av epletobakk flyter utover.

Ute på gaten har flere politifolk stimlet sammen. Skuldrene er tynget av våpen.

— Se på alle våpnene de bærer. Dere tror kanskje at vi er redde for dem. Men det er ikke slik det er. Det er de som er redde for oss. Det er derfor de har våpen, sier Osama, og smiler hånlig.

Følger med på begge sider

Et steinkast utenfor gamlebyens tunge murer, er den palestinske frisøren Saleh Abudabat (34) i ferd med å runde av arbeidsdagen på Prince Saloon. Siste kunde har gått for lengst. Nå har han selv inntatt frisørstolen og stirrer opp på tv-skjermen.

— Jeg er nødt til å følge med på nyhetene. Det er det første jeg gjør når jeg står opp om morgenen, og det siste jeg gjør før jeg legger meg, sukker frisøren.

Den arabiske tv-kanalen har døgnkontinuerlige oppdateringer fra alle krigens fronter. Innimellom svitsjer Saleh over til de israelske tv-stasjonene.

— Det er viktig å følge med på hva israelerne sier til sine egne, forklarer han.

Han lytter til tv-en, og leter etter ordene før han fortsetter:

— Jeg har respekt for alle mennesker, uansett om de er jøder eller palestinere. Men alle mennesker kan gjøre feil. Hvis et menneske gjør en annen urett, er det lov å be om unnskyldning. Men uten medfølelse, kan man da lenger kalles et menneske?

Han stirrer på oss, som om han venter på et svar. Så gir han oss sin fasit.

— Et ekte menneske har følelser, men israelerne bryr seg ikke om oss. Hvis man ikke lenger har omtanke for andre, er man ikke lenger et medmenneske. Da er man bare et dyr.

SIKRE PÅ LØSLATELSE: - Hizbollah har gode forhandlingskort på hånden, for nå er det ikke lenger bare Israel som har gisler, sier Osama T. Hashema (f.v.), sammen med kameratene Nader Nassar og Munzer Mossa. De tre kameratene er sikre på at Israel vil utveksle fanger med Hizbollah, for å sikre at de to bortførte israelske soldatene blir løslates.
Amundsen, Paul S.
STORT ØNSKE: - Alt vi ber om er rettferdighet. Er det for mye forlangt? spør den palestinske frisøren Saleh Abudabat (34) i Prince Saloon. De siste dagene har han fulgt med på nyhetene fra morgen til kveld.
Amundsen, Paul S.